Kringla heimsinsHøymiddelalder

Gulatings­lovens grusomhet

Hvorfor lister det gamle lovverket vårt opp så mange detaljerte og groteske voldshandlinger?

MORD OG MYSTERIER: Hva kunne du vel ikke gjøre med et lik i riktig gamle dager? Utgraving fra Middelalderparken i Oslo. Foto: ANDERS KNUDSEN, AFTENPOSTENMORD OG MYSTERIER: Hva kunne du vel ikke gjøre med et lik i riktig gamle dager? Utgraving fra Middelalderparken i Oslo. Foto: ANDERS KNUDSEN, AFTENPOSTEN

Gulatingsloven er ikke for de skvetne og ømskinnede. Kapittel 92 av mannhelgebolken forteller om hva det ikke var greit å gjøre med et lik, her i Knut Robberstads arkaiske nynorske oversettelse: «Um hovudet er hogge av og sett på gardstaur, eller munnen uppspilt med ein pinne, og det er stelt opp attmed vegeskil, eller liket er kasta å gruve og hovudet stukke millom beini, då aukar manneboti til det duble.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Astronomen Maria Mitchell fikk ikke noe hjelp med å komme seg til den store solfor­mør­kelsen i 1878.

I de siste tiårene har moderne arkeo­logisk forskning, natur­vi­tenskap og historisk teori full­sten­dig endret synet på viking­tiden.

Tretti nye linjer fra den greske filosofen Empedokles utgjør en aldri så liten revolusjon.