Kringla heimsinsHøymiddelalder

Gulatings­lovens grusomhet

Hvorfor lister det gamle lovverket vårt opp så mange detaljerte og groteske voldshandlinger?

MORD OG MYSTERIER: Hva kunne du vel ikke gjøre med et lik i riktig gamle dager? Utgraving fra Middelalderparken i Oslo. Foto: ANDERS KNUDSEN, AFTENPOSTENMORD OG MYSTERIER: Hva kunne du vel ikke gjøre med et lik i riktig gamle dager? Utgraving fra Middelalderparken i Oslo. Foto: ANDERS KNUDSEN, AFTENPOSTEN

Gulatingsloven er ikke for de skvetne og ømskinnede. Kapittel 92 av mannhelgebolken forteller om hva det ikke var greit å gjøre med et lik, her i Knut Robberstads arkaiske nynorske oversettelse: «Um hovudet er hogge av og sett på gardstaur, eller munnen uppspilt med ein pinne, og det er stelt opp attmed vegeskil, eller liket er kasta å gruve og hovudet stukke millom beini, då aukar manneboti til det duble.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Djevelen viste seg som et sjøuhyre.

Olav Ha­ralds­sons kjærlig­hetsdikt var så erotiske at de var forbudt i det kristne riket hans.

Grav­skik­ker endret seg mye i overgangen fra hedendom til kristendom. Derfor er det ikke alltid lett å vite hva vi egentlig har funnet.