Gulatingsloven er ikke for de skvetne og ømskinnede. Kapittel 92 av mannhelgebolken forteller om hva det ikke var greit å gjøre med et lik, her i Knut Robberstads arkaiske nynorske oversettelse: «Um hovudet er hogge av og sett på gardstaur, eller munnen uppspilt med ein pinne, og det er stelt opp attmed vegeskil, eller liket er kasta å gruve og hovudet stukke millom beini, då aukar manneboti til det duble.»
Hvorfor lister det gamle lovverket vårt opp så mange detaljerte og groteske voldshandlinger?
Gulatingslovens grusomhet
