Det brenner et blått lys for Wikileaks-grunnlegger Julian Assange. Tidligere i sommer avviste en britisk domstol anken hans mot beslutningen om å utlevere ham til USA, der han risikerer 175 års fengsel for spionasje.
Det siste halmstrået Assange har å klamre seg til, er muligheten for at et dommerpanel skal gå med på å gjenoppta saken. I helga samlet derfor hans norske støttespillere seg utenfor den britiske ambassaden på Frogner i Oslo, for å levere et brev med krav om å stanse utleveringen og sette Assange fri.
Markeringen ble åpnet med at film- og teaterlegende Liv Ullmann leste diktet «No man is an island» av den britiske barokkdikteren John Donne.
– Each man’s death diminishes me, for I am involved in mankind. Therefore, send not to know for whom the bell tolls, it tolls for thee, leste Ullmann, til applaus fra de frammøtte.
– Diktet sier det jeg prøver å si, men jeg er ikke en dikter. Det sier at ingen av oss står aleine. Det som skjer med deg, det skjer også med meg. De valgene jeg ikke tar er også valg for mennesker som ikke har noe valg i det hele tatt, sier Ullmann til Klassekampen.
Hun er klar på hva hun mener bør skje med Assange.
– Han skal frikjennes. Han er en australier, og skal ikke utleveres fra England til Amerika og risikere en dom for det han opprinnelig gjorde: å avsløre forferdelig skittent spill fra amerikanerne. Det kan gjelde hvem som helst som gjør noe slikt, sier hun.
Følger tradisjon
Ullmann trekker linjene tilbake til tidligere engasjementer hun har hatt. Hun har blant annet deltatt i marsjer for Daniel Ellsberg, som sto bak lekkasjen av de såkalte «Pentagon papers», som i 1971 bidro til å snu opinionen mot den amerikanske krigen i Vietnam.
– Vi skal ha friheten, alle vi som ikke er journalister eller nyhetsspredere, til å vite at de står fritt til å avsløre, og gi oss opplysninger om det som skjer som vi ofte ikke kommer i nærheten av, sier hun.
Ullmann understreker at hun «ikke er politisk», men mener Assange-saken også angår kunstnere i Norge.
– Kunst er også at folk skal se seg selv, gjenkjenne seg selv og andre. At vi lytter og følger med. Tolstoj sa at den som sitter på en annen manns rygg, kan ikke kjempe for denne mannen så lenge han blir sittende på ryggen. Det må vi tenke på, det er det kunstnere må tenke på også.
– Kravet deres er at Assange skal settes fri. Har du håp om det?
– Det virker ikke sånn. Hvis han blir utlevert fra engelsk fengsel til USA, virker det som at det er mange flere mot ham, og med større styrke, enn de som er for ham. Det er ikke det at man er for ham som person, det er ingen Jesus vi snakker om. Men vi snakker om pressefriheten. Menneskers frihet til å si hvem vi er og hvorfor vi er.
Mot undertrykking
Markeringen var trommet sammen av den norske kampanjen Set Julian Free, ledet av John Y. Jones. Blant de frammøtte var nestleder av norsk Pen Agnete Haaland, journalist og forfatter Erling Borgen og den amerikanske journalisten og forfatteren Chris Hedges.
Hedges har lang fartstid som utenriksjournalist og har blant annet dekket den første og andre Irak-krigen, konflikter i mellom-Amerika og krigen i Bosnia. Den siste tida har han vært tungt engasjert i Assange-saken.
Foran den britiske ambassaden holdt Hedges en flammende appell der han sa at en dom mot Assange ville undergrave hele demokratiet, kraftig begrense pressefriheten og styrke overvåkingsstaten. Overfor Klassekampen sier Hedges at Assange ikke har gjort noe kriminelt.
– I motsetning til Daniel Ellsberg tok faktisk ikke Assange dokumentene. Han fikk dem av Chelsea Manning. Jeg jobbet 15 år for The New York Times. En del av jobben vår var å få tak i hemmelige dokumenter og publisere. Om Julian Assange blir utlevert og dømt, vil bare det å inneha hemmeligstemplede dokumenter bli kriminelt, for ikke å snakke om å publisere dem. Det vil være døden for undersøkende journalistikk, sier han.
Holdt messe for Assange
I tillegg til virket som journalist, er Hedges ordinert presbyteriansk prest. Søndag holdt han messe for Julian Assange i Kulturkirken Jakob i Oslo. Hedges’ far var også prest og deltok aktivt i borgerrettighetskampene og kampen for homofiles rettigheter.
– Vi er kallet til å engasjere oss i verden, ikke trekke oss tilbake. Min far preket fra talerstolen mot Vietnamkrigen og for like rettigheter for homofile. Noen valgte da å reise seg og gå. Når du engasjerer deg, får du fiender. Om du tar et moralsk standpunkt og ikke får fiender er det kanskje ikke mye til moralsk standpunkt du tar, sier han.
Liv Ullmann mener norske myndigheter også kan gjøre noe i saken.
– Det hadde vært fantastisk om noen sto opp og sa noe. Men politisk er det kanskje vanskelig. Jeg skulle ønske at noen gjorde det. Det handler om grunnene til at han blir utlevert til USA, enhver pressemann må kjenne at han har frihet til å skrive og til å avsløre, sier hun.