Karla Friis var ikke særlig fornøyd da hun ble vekket av mora tirsdag morgen. Det var første ordentlige skoledag etter den lange sommerferien, og det var en hard retur til hverdagen.
– I dag morges ropte jeg til mamma at hun skulle holde kjeft, sier Karla.
Klassekameraten Sascha Jakobsen nikker.
– Jeg sa til mamma at hun skulle stikke, sier hun.
Morgenene er ofte litt tunge, synes de. Sascha Jakobsen må alltid se på tv så tidlig. Det er ikke så viktig hva som er på skjermen, men hun trenger det for å komme i gang.
Karla Friis liker å ligge og ta seg tid til å våkne. Telefoner har gjerne en slumre-funksjon hvor man kan utsette alarmen i fem minutter til, fem minutter til og fem minutter til. I dag ble hun liggende så lenge at hun fikk det ganske travelt.
Alt går litt saktere på den tida av døgnet, synes de to ungdomsskoleelevene.
Begge er 15 år gamle og har nettopp begynt på niende trinn på Lergravsparkens skole på Amager i Danmark. Dagen før startet de klokka ni, og det var deilig å ha en time ekstra på den første dagen i skoleåret.
Men så var det business as usual . Klokka åtte ringte det inn til første time. Det pleier å være veldig stille i klassen til Friis og Jakobsen om morgenen. Folk sitter i egne tanker, forteller de, og noen halvsover.
– Tre timer seinere er det helt annerledes, sier Jakobsen.
– Ja, folk er mer engasjerte, supplerer Friis, som sier at hun ikke føler at hun lærer noe den første timen.
«Å begynne klokka ni er å tilpasse seg biologien»
— Birgitte Rahbek Kornum, søvnforsker ved universitetet i København
For å løse problemet de to skoleelevene beskriver, har i alt ni skoler rundt om i Danmark bestemt at de eldste elevene skal starte klokka ni, ikke klokka åtte. Og både Aarhus og København vurderer å innføre seinere start i større skala. Årsaken er at mange skoler opplever at elevene ikke er uthvilt om morgenen. De trenger en time ekstra.
Er ungdommene late?
Endringen har skapt debatt. Blant annet er den danske barne- og undervisningsministeren Mattias Tesfaye kritisk.
«Før eller seinere melder virkeligheten seg, og man må møte på jobb klokka sju eller åtte. Og det er ikke mange arbeidsplasser man kan møte opp på langt ut på formiddagen», sa sosialdemokraten til Danmarks Radio (DR) på seinsommeren.
Tesfaye, som etter eget utsagn er et utpreget A-menneske, mener at det ikke er skolen som har ansvaret for å løse problemet med elever som sover lenge.
«Vi må fortelle de unge at det er noe som heter leggetid.»
Heller ikke den danske Skolelederforeningen er begeistret for endringene.
«Alle liker å sove en time lenger, men vår oppgave er å sørge for at elevene lærer mest mulig, ikke at de kommer så seint som mulig», sa lederen for foreningen til DR.
En hjerne i endring
For å finne ut av hvorvidt det lønner seg å starte skolen tidligere, må vi inn i hodet på teenagerne , som det heter i Danmark.
Søvn er viktig for alle, men det er spesielt viktig for de unge. De vokser på alle måter, og det krever mer hvile.
Derfor mener ekspertene det er logisk for dem å starte dagen seinere på morgenen.
– Å begynne klokka ni er å tilpasse seg biologien, sier søvnforsker ved Birgitte Rahbek Kornum fra Københavns Universitet.
Hjerneforsker og forfatter Troels Kjær mener det er to tidspunkter i livet der hjernen virkelig utvikler seg: i de aller første leveårene og i tenårene.
Små barn er flinke til å lære raskt. Og de skal lære mange kompliserte ting samtidig: De lærer å gå, å snakke og omgås andre. Systemet fungerer rett og slett raskere enn hos voksne. Når mennesker skal huske ting og lagre informasjon, er denne evnen avhengig av et fundament av synapser i hjernen.
Bitte små barn har langt flere synapser, og hos barn bruker synapsene typisk rundt 30 prosent av all energi. Hos voksne bruker de bare rundt 20 prosent. Barnas hjerner er med andre ord under oppbygging de første årene.
– De ekstra synapsene fjernes når du er rundt tre år gammel, sier Kjær.
Han forklarer at hjernens arbeid i store deler av livet består av det han kaller ganske vanlig hjerneaktivitet.
Småbarns unike evne til å lære raskt kommer imidlertid på et annet tidspunkt i livet – når man blir tenåring.
Da er hjernen under ombygging. Kroppen din forandrer seg, og du blir ofte høyere, får mer former og hår på kroppen. Og i hjernen utvikles frontallappene, som fungerer som hjernens koordinasjonssenter.
Alt dette krever langt mer søvn og hvile – det Kjær kaller «hjernens vaskemaskin».
– Vi fjerner avfallsstoffer når vi sover, og tenåringen trenger dyp søvn for å vedlikeholde hjernen, forklarer han.
Søvnbehovet øker med andre ord når barn blir tenåringer, og mangel på søvn kan påvirke dem på en uheldig måte. De får dårligere konsentrasjon og lengre reaksjonstid, noe som kan gjøre det vanskeligere å ta til seg ny informasjon. Det er jo egenskaper man gjerne anser som viktige i en skolehverdag.
Legge seg tidligere?
Men kan ikke teenagere som Karla Friis og Sascha Jakobsen bare legge seg tidligere, slik flere – deriblant den danske ministeren – har formanet? En time fra eller til spiller vel ingen rolle?
Så enkelt er det imidlertid ikke, påpeker søvnforskere.
Og det er på grunn av noe som skjer veldig langt unna barnerommet.
Jo lenger nord du kommer i Sverige, jo mer søvnproblemer opplever folk, forteller Jan Ovesen. Han er spesialist på søvnforstyrrelser.
Dette høres kanskje ut som hokus pokus eller en merkelig tilfeldighet, men det er en sammenheng her.
Menneskets døgnrytme er preget av mange ting, men den viktigste faktoren er sollyset. Det er avgjørende for produksjonen av melatonin – et signalstoff som forteller kroppen at den skal være passiv. Og det hjelper oss til å følge lyset som skifter gjennom døgnet.
Reint biologisk foregår melatoninproduksjonen hos tenåringer på et seinere tidspunkt, og derfor kan de ikke bare legge seg tidligere, påpeker Ovesen.
Hele døgnrytmen er altså forsinket. Det er som om alle blir B-mennesker i tenårene. Seint i seng og seint opp igjen.
«Tenåringen trenger dyp søvn for å vedlikeholde hjernen»
— Troels Kjær, hjerneforsker og forfatter
Birgitte Rahbek Kornum fra Københavns Universitet forklarer ungdommens forsinkede søvnmønster som å ha litt jetlag hele tida.
– Alt som har med døgnrytmen å gjøre, og som påvirker vår indre klokke, forskyves til litt seinere, sier hun.
Hun understreker at det er stor variasjon blant tenåringene, men peker på de hormonelle endringene i puberteten som en forklaring.
Dessuten er det mulig å påvirke den indre klokka, forteller hun.
– Men det er krevende. Man må unngå å spise og trene for seint, unngå for mye lys for seint, og så må man komme seg ut i lyset og bevege seg så raskt som mulig etter at man har stått opp.
Skjerm foran søvn
En annen ting man kan gjøre for å forbedre søvnen, er å begrense skjermtida.
Før Karla Friis sovner, er hun alltid på telefonen, stort sett på Tiktok. Den offisielle leggetida hennes har opphørt å eksistere etter hvert som hun har blitt eldre, men hun legger seg vanligvis rundt klokka 22. Og så skroller hun.
Det dukker opp video etter video av folk som lager mat eller danser. Karla vet at algoritmen lurer henne og mater henne med alt hun liker. Men det bare fortsetter.
– Man blir på en måte avhengig. Jeg har ofte tenkt at det skal være fem minutter, og så blir det fem minutter til, og sånn fortsetter det, sier hun.
Hun skyter inn at hun også kan gjøre andre ting før hun legger seg.
– Noen ganger går jeg også inn på Se og Hør for å se om det har skjedd noe sprøtt det siste døgnet.
Ekspert på søvnforstyrrelser Jan Ovesen peker på skjermtid som en avgjørende faktor.
– Skjermbruk er den mest søvnforstyrrende faktoren når det gjelder søvn, sier han.
Og det gjelder ikke bare ungdommen.
Ovesen mener det er mer som kan gjøres enn bare å utsette første time på skolen. Elevene bør legge vekk telefonen klokka 21. Helst bør den slås av og legges i en skuff.
Hvordan skal man rekke å stå opp da? Man kan bruke en god, gammeldags vekkerklokke som alarm, foreslår han.
Faller mellom alle stoler
Selv om det finnes flere måter å sørge for bedre søvn på, er flere forskere enige om at seinere skolestart er et fornuftig tiltak.
– Hvis skolen begynner klokka åtte, kan ikke elevene følge sin egen indre klokke, sier Birgitte Rahbek Kornum.
Hun sammenlikner tenåringer med resten av befolkningen. Vi lar babyer og små barn få følge sin egen indre klokke: De legger seg tidlig og står opp tidlig – til de fleste foreldres store fortvilelse, legger hun til.
Og den hverdagen de fleste voksne opplever, der man skal være på plass rundt klokka åtte, passer best til deres egen naturlige døgnrytme.
– Tenåringer har kommet litt i klem mellom alle oss andre, fordi alle blir behandlet likt, sier Kornum.
Vi forventer altså at tenåringer skal fungere på samme måte som voksne, selv om de ikke gjør det.
Jan Ovesen er også begeistret for ideen, og har til og med foreslått at skolen kunne starte klokka ti.
– Men det var mest for å provosere litt, innrømmer han.
En del av tenåringslivet
Karla Friis og Sascha Jakobsen har hørt påstanden om at tenåringer er late. Flere ganger, faktisk. Om det er noe i det, er de ikke helt sikre på. Kanskje litt, men det er også litt hype , sier de.
Sascha Jakobsen prøver faktisk å gjøre det mange foreslår: å legge seg en time tidligere og legge bort skjermen.
– Jeg er veldig trøtt om morgenen likevel, og det er så vanskelig å stå opp, sier hun.
Hun nevner at det er helt annerledes når de har hatt fagdager, for da kommer de seinere til første time.
«Hvis konsekvensen er at man må tilbringe mer av tida på skolen, vil jeg heller komme tidlig»
— Karla Friis (15)
– Man føler seg rett og slett mye piggere når man har mer tid om morgenen, sier hun.
De to vennene er likevel skeptiske til ideen om å starte seinere på skolen hver dag. Det hadde vært flott, sier de, men de frykter at timene de sparer på morgenen, i stedet vil bli brukt på ettermiddagen.
Skolene som har valgt å starte seinere, har gjort det på ulike måter. Noen steder blir timene lagt til på slutten av skoledagen, mens de andre steder gjøres om til klasser med to lærere.
– Hvis konsekvensen er at man må tilbringe mer av tida på skolen, vil jeg heller komme tidlig, sier Friis.
Jakobsen er enig. Hun mener det kan gå ut over fritidsaktivitetene.
De går på dans begge to, er sammen med venner og ser på serier. Og hvis det blir vanskeligere å rekke det, er ikke den bedre tida på morgenen verdt det. Da vil de heller gjøre som før – møte opp skikkelig tidlig og ellers ha tid til det som gjør teenagerlivet fedt .
