Anmeldelse

Det gode menneske fra Veitvet

«Mor Oslo» er like fattig på slagferdighet og spillopper som tittelen antyder – og like rik på velmenthet.

Mobilitet: På klassereisen har Marianne Borgen alltid hatt med seg arbeiderbakgrunnen sin. Her med en annen kjent norsk klassereisende. Foto: Lise Åserud/NTB ScanpixMobilitet: På klassereisen har Marianne Borgen alltid hatt med seg arbeiderbakgrunnen sin. Her med en annen kjent norsk klassereisende. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix

Hanne Mauno

Mor Oslo. Marianne Borgen – fra drabantbyen til rådhuset

Sakprosa

Res Publica 2023, 158 sider

Vesla. Stakan. Langbein. Tårnugle. I den nye portrettboken med den søvndyssende tittelen «Mor Oslo» fremstår Marianne Borgens (72) skiftende kallenavn – ved siden av det faktum at Veitvet-mesteren i sjakk i sin ungdom slo den sagnomsuste studentleder-radikaleren Rudi Dutschke i spillet, til tyskerens åpenbare misnøye – som det mest fargerike ved henne. Økenavnenes klang av andre tider kjennetegner imidlertid større deler av Hanne Maunos fremstilling av livet til byråkraten og politikeren fra Groruddalen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Hva vil kultur­mi­nister Lubna Jaffery?

Nordisk råd

I vår kaotiske verke­legheit må den uregjer­lege skjønn­lit­te­ra­turen også skape tillit.

Essay

Tiltrek­nings­krafta til Cora Sandels Alberte ligg i fridommen ho har som ein utprega litterær figur.