Myndighetene i Ukraina raser etter at Stian Jenssen, stabssjefen for Natos generalsekretær, tirsdag uttalte at en løsning på Ukraina-krigen kan være at Ukraina får Nato-medlemskap i bytte mot å avstå territorium til Russland.
Mykhailo Podolyak, rådgiver for Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, kaller utspillet «latterlig» og skriver på X, tidligere Twitter, at det i praksis vil bety «å frivillig velge demokratiets nederlag». Utspillet har også møtt sterke reaksjoner fra norske eksperter.
Flere mener Jenssen har gitt en gavepakke til Russland, som kaster seg over alle tegn til konflikt mellom Ukraina og Nato.
Forsker og direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt mener imidlertid utspillet kan fungere konstruktivt, ved å tvinge fram nødvendig debatt.
– Denne diskusjonen måtte komme fram før eller seinere, og tida jobber for Russland, sier Neumann.
Svakhetstegn
På et møte i Vilnius i juni var Natos medlemsland ute av stand til å komme til enighet om noen tidslinje for ukrainsk medlemskap. De kom isteden med en vag uttalelse om at Ukraina ville bli invitert inn «når de allierte er enige og betingelsene er møtt».
Uttalelsen til Jenssen, som falt under en paneldebatt på Arendalsuka, er første gang en representant for Nato i det hele tatt diskuterer muligheten for at Ukraina kan innlemmes i bytte mot kompromisser på territorium.
Neumann holder det «for så godt som utelukket» at uttalelsen til Jenssen kom som følge av en direkte glipp. Han tror heller det var et bevisst forsøk på å teste reaksjonene.
– At dette ikke kommer fra toppen, gjør at ansvaret heller ikke vil ligge på dem. Da kan det stå for Jenssens regning. At dette kommer opp i et lite forum som Arendalsuka, og ikke en Nato-talerstol, er også viktig. Da virker det mindre offisielt, nærmest som høyttenkning, sier Neumann.
Han er ikke overrasket over reaksjonene fra verken Ukraina eller Russland.
– For ukrainske politikere ville det vært politisk selvmord å gå med på dette. Da spør ukrainerne seg «er det dette vi har dødd for?», sier Neumann.
Russland har satt som betingelse for forhandlinger at Ukraina forblir nøytralt. Neumann sier dette er uakseptabelt for Ukraina, og dermed også for vesten. Han mener derfor at det er nødvendig å lete etter et kompromiss.
– Hvis det skal bli fred, må man finne en løsning som er minst mulig smertefull for begge parter, sier han og legger til:
– Tanken på at Ukraina skal få det slik de vil, er slik situasjonen er på bakken et litt urealistisk utfall. Juridisk burde det være slik, for angrepskrig skal ikke lønne seg. Men for at Russland skulle trekke seg helt ut av Ukraina tror jeg den russiske stat måtte falle først.
Farlige signaler
Seniorforsker i sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Karsten Friis satt i samme panel som Jenssen da uttalelsen kom. Han synes ikke man burde diskutere høyt om å kompromisse på vegne av Ukraina.
– Først er det viktig å understreke at Jenssen ikke anbefalte en slik løsning, men oppga det som et mulig scenario. Når det er sagt, stiller jeg meg kritisk til at man tenker høyt om dette. Det er ikke en diskusjon som hører hjemme her, men er noe som Ukraina selv skal gjøre, sier Friis.
Han frykter Russland kan tolke dette som at samholdet i den vestlige alliansen har begynt å sprekke opp.
– De håper på at vesten blir svakere av dette, og det gir farlige signaler hvis vi sår tvil om Ukrainas motstandskamp.
Det betyr ikke at man ikke kan diskutere ulike scenarioer og forberede seg, ifølge Friis, men han mener det må skje i lukkede rom:
– Noe som er positivt i Jenssens uttalelse er at han sa det er mulig for Ukraina å bli medlem av Nato selv om ikke hele landet er frigjort. Det er en viktig endring siden Russland først invaderte i 2014, da de blokkerte Ukrainas Nato-medlemskap. Da ville ingen slippe Ukraina inn fordi de var et land i krig, sier Friis.
– Går ikke an
Norges tidligere Nato-ambassadør Kai Eide har selv erfaring fra fredsforhandlinger, og sier hans erfaring er at det aldri er lurt å lufte løsningsforslag offentlig.
– Sånne ting må skje i hemmelighet og fortrolighet. Man må ikke tvinge partene til å ta et steg tilbake, eller til å forsterke synspunkter de allerede har. Hvis du skal ha bevegelse krever det et langt mer subtilt diplomati enn som så, sier han.
– Kan det ha gjort veien til en diplomatisk løsning vanskeligere?
– Jeg håper jo ikke det. Men når ukrainerne tvinges til å komme med et dementi, så stivner også synspunktene til. For hver gang du tvinges til å gjenta en posisjon, tar det lengre tid før du kan begynne å bevege deg, sier Eide.
Han mener det er veldig usannsynlig at utspillet var ment som en prøveballong og tror Jenssen har vært uheldig.
– Han satt der i Arendal i en hyggelig atmosfære og interessant diskusjon, og så slipper dette ut. Men en generalsekretærs stabssjef kan ikke drive høyttenkning. Det går ikke an, ikke engang rundt et middagsbord med venner, sier Eide.
Russisk skadefryd
I går ettermiddag nyanserte Jenssen sine uttalelser. Han sa blant annet at uttalelsen var en del av «en større diskusjon om mulige framtidige scenarioer i Ukraina» og at «det ble feil».
Russiske talspersoner har som forventet kastet seg over saken som et eksempel på uenighet mellom Ukraina og Nato.
Talsperson for det russiske utenriksdepartementet Maria Zakharova kom i et radioprogram med en sarkastisk kommentar om at en allianse bør ha en «konsolidert mening», og uttalte også at dersom representanter kommer med slike uttalelser, bør de «forklare hvem de mottok instruksjoner fra».
– Dette gjøres på vegne av Washington og London, sa Zakharova.
En av årsakene til at Natos medlemsland ikke har klart å bli enige om hvorvidt Ukraina skal tas opp som medlem, er frykten for at dette kan sette alliansen i direkte konfrontasjon med Russland.
– Jeg tror det tar lengre tid å få til et medlemskap enn det mange tror. Man snakker om at spenningen kan vare i mange år, noen sier tiår, sier Eide og legger til:
– Du kan jo ikke gi Ukraina Nato-medlemskap så lenge det er høyspenning på den russisk-ukrainske grensa.