– Denne uka ble det kjent at du er en av deltakerne i årets Skal vi danse. Hvorfor gjør du dette?
– Fordi det er gøy. Jeg elsker å danse, så det var lett å si ja.
– Hvilken pardans ser du mest fram til å prøve deg på?
– Jeg ser mest fram til latindansene, så er jeg spent på hvordan det blir å danse standarddans. Det har jeg aldri vært borti.
– Guri Størvold, som har bakgrunn fra politikken, men nå jobber i PR-byrået Zynk, sier til bransjenettstedet Kampanje at det er en trist utvikling at politikere føler at de må stille opp på show og underholde i stedet for å bruke tida si på politikk. Hva tenker du om den kritikken?
– Guri må gjerne være trist, jeg har tenkt til å være glad og kose meg med dans.
– Burde ikke politikere først og fremst drive med politikk?
– Jeg driver med politikk jeg, og på fritida mi så danser jeg.
– Størvold sier likevel at hun tror mange er nysgjerrige på hvem politikerne er, og har lyst til å bli bedre kjent med dem i andre settinger. Hvilke sider ved Hadia Tajik er det det norske folk skal bli kjent med på skjermen i høst?
– Det hadde ikke vært så naturlig å danse en cha-cha-cha i en alvorlig debatt om økonomisk ulikhet. Jeg har deltatt i mye av det siste, debattformater og nyhets- og aktualitetsformater som krever en grad av alvor, og har stramme rammer. Jeg mener at man ikke trenger å være alvorlig, for å være seriøs. Det å delta på «Skal vi danse» er noe som gir en mulighet til å kose seg, og ha det gøy på parketten.
– Med sosiale medier har det blitt mulig for politikere å vise glimt fra privatlivet sitt til befolkningen. Noen er kritiske til det man kan kalle et personfokus i politikken, der også deltakelsen i underholdningsprogrammer inngår. Hva tenker du?
– Det har alltid vært en balansegang mellom at man har et politisk budskap å formidle, samtidig at man gir velgerne kontekst for de politiske veivalgene som er tatt. En del av konteksten handler om store samfunnsmessige endringer, som kan trenge politisk initiativ. For eksempel viktigheten av å bygge ut mer fornybar kraft i en tid der man trenger å kutte mer klimautslipp, å vise den type store sammenhenger. Så er mitt inntrykk i hvert fall at velgerne og har et behov for å vite hvem de stemmer på. Hva de står for, og hva som driver de. Den type kontekst opplever jeg at blir satt pris på at man deler. Man kan være ganske personlig, uten at man nødvendigvis blir privat og intimiserende.
– Du er ikke aleine om å kunne skilte med deltakelse i et tv-program. I nyere tid har både Sandra Borch (Sp), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Emilie Enger Mehl (Sp) og Mímir Kristjánsson (R) alle dukket opp i ulike underholdningsprogrammer. Hva slags nytte har velgerne av å se politikere i disse settingene?
– Jeg har ikke sagt ja til «Skal vi danse» for å gjøre en samfunnsanalyse av andre politikeres deltakelse i realityprogrammer. Jeg har sagt ja, fordi jeg har lyst til å danse.
– Kunne du vært med i noen andre programmer?
– Det har jeg ikke noe planer om, men man kan tydeligvis aldri si aldri. Dette er et program som jeg har fulgt med på, som jeg synes det er gøy å se på og nå få være med i.
– For tre måneder siden forsøkte du å komme tilbake i partiledelsen i Arbeiderpartiet som nestleder. Nå skal du være med i «Skal vi danse». Hvor ser du deg selv om fem år?
– Jeg har alltid vært litt kritisk til den type fem års- eller ti årsplaner. Hvis vi skrur ti år tilbake i tid ville jeg ikke hatt fantasi til å tenke at jeg skulle få opplevd alt jeg har gjort. I løpet av de siste ti årene har jeg fått lov til å være statsråd to ganger i to forskjellige regjeringer, jeg har vært nestleder i Arbeiderpartiet. Jeg har fått lov til å gjennomføre mye politikk som betyr noe for hverdagen til folk, og sette i gang arbeidet med noen av de største arbeidslivsreformene siden 70-tallet, noe jeg er utrolig stolt over. Jeg har ikke tenkt til å legge begrensninger ved å låse meg til ideer om hva jeg kan, og ikke kan gjøre. Men jeg kommer til å gjøre mitt beste hele veien.
– I en kommentar i VG skriver Selma Moren at du for mange assosieres med metoo, Trond Giske og maktkamp i Arbeiderpartiet. Er deltakelsen i «Skal vi danse» en del av en slags folkelig fornyelse av deg selv som politiker?
– Deltakelsen er fordi jeg har lyst til å danse. Alle som kjenner meg, har sett dette komme lang vei. De som kanskje ikke kjenner meg så godt er nok noe mer overraska.
– Moren mener at det å utfordre det tradisjonelle bildet av makt er vanskeligere for kvinnelige politikere. Hva tenker du om det?
– Kvinner generelt, enten man driver med politikk eller noe annet, opplever å bli bedømt etter doble standarder. På den ene siden kan de få beskjed om at de må framstå seriøse, men de må ikke være så seriøse at de virker strenge og utilnærmelige. De må smile litt mer, men de må ikke smile så mye at de virker flåsete. Den type doble tilbakemeldinger opplever kvinner i alle posisjoner på alle nivåer i samfunnet.
– Hvordan skal du kombinere valgkamparbeid og dansetrening?
– Det hadde jeg kontakt med produksjonen om før jeg sa ja. Jeg var tydelig på at jeg kommer til å delta i valgkampen, og bidra særlig i hjemfylket mitt Rogaland, og at jeg har behov for at man legger til rette for det. Det hadde de forståelse for. Dansepartneren min Jone er sporty, og innstilt på å bli med til Rogaland når det trengs.
– Ordet «krisemåling» er flittig brukt om Aps resultat i meningsmålinger det siste året. Hva er problemet til Ap sånn du ser det?
– Jeg tror at det som er viktig i denne valgkampen er at vi får fram krafta i de mange lokale kandidatene som vi har. Mange av de er svært erfarne ordfører og tillitsvalgte, som folk i lokalsamfunnet kjenner godt og har forventninger til. I ulike kommuner har man også sett resultatene av Arbeiderpartiet sin politikk. I Stavanger har Kari Nessa Nordtun klart å sette nasjonal dagsorden med initiativet om gratis kollektivtransport, og viser på den måten i praksis forskjellen mellom et arbeiderpartistyre og et borgerlig styre. Hvis vi skal komme oss opp fra det som har vært dårlige målinger så er det politikkens innhold det til sjuende og sist vil handle om, og den må vi løfte fram.
– Tror du at det hjelper på oppslutningen å delta i «Skal vi danse»?
– Jeg tror det er politikkens innhold som avgjør hvilken oppslutning partiet får. Men jeg er enig med Erna Solberg (H) at det for lite dans i norsk politikk. Jeg tror ingen politiske partier tar skade av at deres medlemmer eller tillitsvalgte tar seg en liten dans.
– Hva tror du kommer til å gå best: Kommunevalget eller Skal vi danse?
– Det bør være et mål å gjøre det bra på begge arenaer.
– Man er i hvert fall avhengig av stemmer begge steder.
– Ja, man må stemme hver lørdag. Ikke bare den 11. september, men hver lørdag fra 26. august så teller din stemme.