På YouTube ligger kortfilmen «Rendezvous» (Erik Gustavson 1984). Jeg ser på den og etter en liten stund setter jeg på pause – fryser et bilde av ansiktet til en gammel kvinne. Jeg fascineres av det å «stanse tiden», for å studere et menneske midt i en bevegelse. Det er som om dette – som blir et stillbilde – fanger noe ubevisst og sant om situasjonen. I denne filmen spiller min mormor hovedrollen, hun var da 83 år gammel. Filmen er i svart/hvitt, noe som understreker både det nostalgiske og «det kunstige» ved fiksjonsfilmen.
Gamle fotografier viser fram noe som faktisk skjedde, og vitner samtidig om en tilstedeværelse av både liv og død.
Liv som har vært
