Dagboka

Norge AS

Peder Nyeggen

Andelen norsk eierskap i Norge er stadig synkende. I en rapport fra konsulentselskapet Menon Economics fra april får vi vite at norsk eierskap i 2021 ligger på 35 prosent av BNP, mens utenlandsk eierskap står for 36 prosent. Offentlig eierskap ligger på 22 prosent av norsk økonomi, mens resten, 7 prosent, eies av ideelle aktører.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Lånt tid

Gradestokken her i Oslo har kanskje ikke innsett det enda, men sommeren er over. Selv om jeg fortsatt cosplayer voksen kontorrotte en uke til, går jeg nok en høst i møte som student. Dette blir den siste – bank i bordet. Det er ikke det at jeg føler meg utlært, eller ikke kunne tenke meg noen flere år med lange kaffepauser, lange lunsjer, lange fredagspilser og ja, selvsagt en forelesning her og der. Men nå er det nok. Summen av alle årene med læring har blitt et stort tall, i blinkende rødt, på lånekassen.no. Om bare ikke digitaliseringen av de offentlige tjenestene hadde kommet så langt, så kunne jeg ha nytt resten av studietida lykkelig uvitende om regningen som kommer i posten neste høst. Min generasjon er flasket opp på ideen om at studielånet er det gunstigste lånet man kan få.

Josefine Gjerde

Norge rundt

På rikskringkasteren NRK kan man lese at de som eier dette riket, kongeparet, snart er ferdig med å besøke alle eksemplarer av Norges laveste forvaltningsorgan, nemlig kommunene. Her kan en kanskje innvende at bydeler er mindre, men å flotte seg med å si at en bor et sted med bydelsadministrasjon er det kun Oslo-borgere som kan. Det er hele 357 kommuner i Norge, og Kongen eller Dronningen har altså aldri vært på offisielt besøk i verken Rindalen, Høylandet, Siljan eller Nissedal, ifølge NRK. Hvordan de tar det der, vet jeg ikke. Felles for de alle er at de ikke har strandlinje. Det er sikkert ingen tilfeldighet med en konge som er så glad i seiling, og seinest deltok i verdensmesterskapet i 2022. Uansett har kongen fått god hjelp fra politisk hold, med en rekke kommunesammenslåinger de seinere år. Det har også jeg fått.

Brage Arctander Dingsøyr

Desinfo

Til årets skolestart vet ikke myndighetene helt hvordan de skal håndtere kunstig intelligens. Foreløpig legger Utdanningsdirektoratet seg på et slags kortfattet føre-var på sine nettsider: Barn fra 1. til 7. klasse skal ikke ha tilgang til kunstig intelligens. På ungdomsskolen skal det brukes «gradvis og forsiktig gitt at lærerne har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse». På videregående skal elevene rett og slett lære seg å bruke KI faglig, intet mindre. Imens har Felleskoleutvalget nettopp levert sin rapport, som fastslår fire fete risikoer ved bruk av KI i skolen: 1) underminering av demokratiet, ved at teknologien forsterker polarisering, ødelegger kritisk tenkning og sprer desinformasjon.

Frida Holsten Gullestad