Andelen norsk eierskap i Norge er stadig synkende. I en rapport fra konsulentselskapet Menon Economics fra april får vi vite at norsk eierskap i 2021 ligger på 35 prosent av BNP, mens utenlandsk eierskap står for 36 prosent. Offentlig eierskap ligger på 22 prosent av norsk økonomi, mens resten, 7 prosent, eies av ideelle aktører.
Allerede abonnent? Logg inn
Diskusjonen om ultraprosessert mat er i vinden igjen. Det har nylig kommet flere forskningsartikler som konkluderer med at det er en sammenheng mellom ultraprosessert mat og en rekke negative konsekvenser for helsa. På radioen i går ble det diskutert om Norge burde markere ultraprosesserte matvarer tydeligere. Også de siste årene har jeg sett flere venner iherdig skanne strekkoden på matvarer i appen «Fri for» for å finne ut om forskjellige matvarer de kjøper, er ultraprosessert. Kanskje høres dette litt arrogant ut, men er det ikke ganske enkelt å skjønne hva som er ultraprosessert mat, og hva som ikke er det? Alt som ikke er ferdigmat, men matvarer som er lite bearbeidet er ikke ultraprosessert. Så enkelt er det, og folk klarer da vel å bruke hodet for å skjønne det, tenker jeg. Utfordringen min med å leve fri for ultraprosessert mat derimot handler om tid og lyst. I en hektisk arbeidshverdag sliter jeg med å finne motivasjon og tid til å lage middagen fra bunnen av. Så når jeg karrer meg til matbutikken etter jobb en sein ettermiddag, altfor sulten til å tenke klart, så er det for lett å gå til hylla hvor middagen allerede står klar: Det ble Fjordland i dag også.
Lara RashidLangfjord bygdelag, vest i Finnmark i en bygd med 70 sjeler, har bestemt seg. Den lokale kirka skal få et pipeorgel med skikkelig trøkk. Kirka fra 1891 overlevde krigen og har hittil enten hatt pumpeorgel eller noe elektrisk. Dagens orgel lystrer ikke lenger organisten. Noen toner sier bare ppppuuu. Både kommunen og Den norske kirke sier nei til å finansiere. Derfor går bygdas orgelkomité i gang med tiggeaksjon, bønneaksjon, spleis, innsamling, appell til langfjordinger over hele verden og alt annet som gir kroner i kassa.
Ole Magnus RappHva er galt med penn og papir? På NRKs Politisk kvarter onsdag advarte lærere om at dagens elever jukser i større grad nå enn før takket være kunstig intelligens. I sendingen uttrykte Høyres stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde at hun var bekymret for at lærerne skulle ty til penn og papir fordi de ikke har andre verktøy for å forhindre KI-juks i skolen. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Sindre Lysø (Ap) sa penn og papir er riktignok den eneste sikre måten å forhindre juks, men de fleste skjønner at det ikke er løsningen for å forberede elevene på en moderne og framtidsretta arbeidsliv. Jeg er bare 31 år, men likevel satt jeg igjen og tenkte «Er jeg gammeldags hvis jeg er tilhenger av mer penn og papir i skolen?» Selv har jeg hatt alle mine skriftlige eksamener og prøver med penn og papir, uten at det har gjort meg helt digitalt inkompetent. (Jeg gikk riktignok på steinerskolen, og noen vil kanskje mene det er derfor jeg er så dårlig på excel, men likevel). Jeg spurte faktisk KI om det er bedre å skrive for hånd enn på tastatur. Hen svarte det første fordi håndskrift aktiverer flere deler av hjernen enn tastaturbruk. «Når du skriver for hånd, bearbeider du informasjonen dypere, og det gjør det lettere å huske det du skriver», svarte KI. Så kanskje er jeg gammeldags, men jeg har i hvert fall KI med meg i denne saken.
Lara Rashid