Klokka er halv elleve på kvelden, og sommernattehimmelen er blekblå. Min venninne smiler av synet av sin åtteårige sønn som løper i sikksakk av iver på fortauet, litt hit og litt dit. Da vi ankom Dyreparken, var det så stappfullt at det tok lang tid å finne parkeringsplass til bilen. Men det gikk til slutt, og nå nærmer vi oss hovedinngangen sammen med flokker av barn i litt for store sjørøverkostymer og foreldre som følger dem med argusøyne i mylderet. Et kvarter senere er vi klare i amfiet, med varme strikkegensere, medbrakt sitteunderlag og myke pledd. Min venninnes sønn veksler mellom å sitte og stå mens han kikker spent etter skuespillerne han håper snart skal vise seg.
Fortellingen om den legendariske Kaptein Sabeltann startet høsten 1989. Låtskriveren og visesangeren Terje Formoe – som på det tidspunktet allerede hadde jobbet med underholdning for barn i Kristiansand Dyrepark i flere år – satt visstnok i parkens utendørsamfi og så på vannet i bukta like bak scenen da en tanke plutselig dukket opp: Hva om man tok i bruk vannet i en teaterforestilling? Hva ville egentlig skape mer skrekkblanda fryd hos unger, enn om en sjørøverkaptein og mannskapet hans kom seilende inn bukta?
Utover høsten ’89 skrev Formoe de første sangene, skissene og tekstene om Kaptein Sabeltann, og sommeren året etter hadde «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga» premiere. Resten er historie, som man sier. Konseptet slo umiddelbart an, og sangen «Sjørøverne kommer» – som de aller fleste norske barn fortsatt kan – ble en hit. To år senere flyttet Dyreparken forestillingen fra dagtid til klokka elleve på kvelden, også det Formoes idé. Ved å kombinere den småskumle Kaptein Sabeltann-forestillingen med at barna fikk lov til å være oppe mye lenger enn ellers, var tanken at opplevelsen skulle bli enda mer minneverdig og spesiell. Slik bygger man en merkevare: Man tilfører den eksepsjonalitet – noe som gjør at varen skiller seg ut og tilbyr noe som andre varer ikke gjør.
34 år senere er Kaptein Sabeltann en suksesshistorie innen norsk kommersiell barnekultur som mangler sidestykke. Det har blitt bygget et helt underholdningsunivers rundt Sabeltann: TV-serier, kostymer, videospill, leker, musikk, filmer og bøker. I 2008 underskrev Terje Formoe en avtale med Kristiansand Dyrepark som binder Kaptein Sabeltann til parken frem til 2038. Parken har laget en egen sjørøverlandsby – Abra Havn – med 171 leiligheter som barnefamilier kan leie. I 2018 offentliggjorde Formoe at han hadde inngått et samarbeid med investorer om et 200.000 kvadratmeter stort attraksjonsområde for Kaptein Sabeltann – Captain Sabertooth – i Den dominikanske republikk i Karibia. Planene ble imidlertid skrinlagt året etter på grunn av uenighet rundt rettigheter og konsept.
Terje Formoe har bygget ut ideen om Kaptein Sabeltann både i høyden og bredden siden begynnelsen av 1990-tallet. Antallet utøvere på scenen i Kjuttaviga har økt fra sju til tretti, og rollegalleriet har vokst til å omfatte blant annet en greve og ei heks. Årets forestilling, «Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet », er på mange måter mer en medley som henviser til mange tidligere fortellinger og karakterer fra universet, enn noen helhetlig historie med klar handling og logikk. Det er som om forestillingen har est ut til å bli et spin-off produkt av sitt eget univers.
På premierekvelden i år så oppskriften likevel ut til å fungere. Barnas henrykkelse over å være oppe seint og se kjente karakterer som Kaptein Sabeltann, Pinky og Miriam av Gral, er åpenbart en vinner som trumfer det meste. «Dette er det kuleste jeg har sett i hele mitt liv!» utbryter min venninnes sønn når en flyvende lysånd plutselig suser over nattehimmelen. Effektene er storslåtte, men i sum blir det overlesset: kanondueller, skuespillere som kommer flyvende i trinser høyt over bakken, «kokende» hav og et skummelt spøkelsesskip som stiger opp av dypet: Dette er Disney og Eurovision på en gang, men dramaturgisk går det over stokk og stein. Varmeblaffene fra pyroeffektene kjennes langt opp i amfiet. « Der kommer han! Sabeltann !» hører jeg det hvine rundt meg når Kaptein Sabeltann gjør entré.
Tilsynelatende er Sabeltann omgitt av noe av den samme mystikken som julenissen. Noen ungdommer på raden bak synger med på alle sangene med en entusiasme som om de var på konsert med Harry Styles. Det slår meg at den første generasjonen «Sabeltann-unger» er blitt voksne og sitter i amfiet med egne unger på fanget. Nostalgien gjør antagelig også sitt for billettsalget. Fordi mange dropper utenlandsferien i år, blir kanskje et besøk i Dyreparken et nærliggende alternativ. Men også det koster. Vil du sitte nær scenen, er prisen 769 kroner per billett.
Årlig omsetter Kristiansand Dyrepark Sabeltann-produkter for om lag 15 millioner. Aksjeselskapet Kaptein Sabeltann – som fortsatt er 100 prosent Formoe-eid – hadde i fjor 11,3 millioner kroner i salgsinntekter og solgte nærmere 70.000 billetter. Formoe selv uttalte nylig til lokalavisa Fædrelandsvennen at han regner med et nytt rekordår i år. Kaptein Sabeltann er Norges mestselgende sommerforestilling på 34. året og nærmer seg to millioner solgte billetter siden oppstarten. Formoe kunne dessuten nylig røpe at en ny kinofilm om Kaptein Sabeltann har planlagt premiere i 2025. Det er kanskje ikke bare Kaptein Sabeltann som aldri avslutter jakta på den virkelig store gullskattekista.