Kringla heimsinsOlav den hellige

Den uløste gåten på Stiklestad

Omstendighetene rundt Olav Haraldssons død er mytiske og preget av motstridende interesser.

Den hellige: Olav Haraldsson ble erklært helgen 3. august 1031. Her er han avbildet på Olavsalteret, et sidealter i Nidarosdomen. Foto: Riksantikvaren.Den hellige: Olav Haraldsson ble erklært helgen 3. august 1031. Her er han avbildet på Olavsalteret, et sidealter i Nidarosdomen. Foto: Riksantikvaren.

Vikingen Olav Haraldsson tapte kampen om kongemakta i slaget på Stiklestad i 1030, men vant martyrkronen. Det kristne grunnlaget for helgenrollen var martyriet, å dø for troen. Slik ble den brutale vikingen til martyrkongen St. Olav, Norges evige konge. Kjernepunktet var dødsmåten, men her oppsto det tidlig et problem fordi det umiddelbart etter slaget fantes motstridende fortellinger om hvordan Olav døde. Kjempet han for egen makt og ære, eller ofret han livet for den kristne troen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Khazarene ved Volga tok et unikt valg da de skiftet religion.

Khazarene var ikke de eneste ikke-semittene som omvendte seg til jødedommen.

Etter opprøret mot East India Company i 1857 tok Storbri­tannia kontroll over India. Tjue år senere blei dronning Victoria utropt til keiserinne.