DebattStudieavgift

Lukkede dører ved norske universiteter

Guro Nore Fløgstad og Hans Jacob Ohldieck (Språk- og litteraturforskere ved Universitetet i Sørøst-Norge)

Som ventet har regjeringens innføring av studieavgift for internasjonale studenter ført til dramatiske fall i tallet på søkere fra land utenfor EØS/Sveits. Ved Universitetet i Agder har bare fire slike studenter betalt og takket ja til studieplass, mot 84 året før. Klassekampen skriver 18. juli om Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor et studieår nå koster nærmere 400 000 kroner, og det meldes om 80 prosent færre studenter fra utenfor EØS/Sveits. Da avgiften ble innført – til massive protester fra sektoren – kunne regjeringen berolige med at studenter på utvekslingsprogram som Norpart (Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid) fortsatt kunne slippe egenbetaling. Norpart-programmet har som overordnet mål å heve utdanningskvalitet ved norske utdanningsinstitusjoner og ved partnerinstitusjonene i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Vi leder selv et slikt samarbeidsprogram med et latinamerikansk universitet, og programmet skiller seg fra de fleste andre akademiske stipendordninger ved å være nesten rene inn- og utvekslingsprogram. Norske studenter reiser ut, studenter fra utvalgte partnerland reiser inn, alt basert på en søknadsprosess hvor miljøene som søker må dokumentere kvalitet og gjensidig tett faglig kontakt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Haugerud strykeorkester

Ta ansvar selv, Alna!

For barn og unge i Groruddalen er Haugerud stryke­orkester et demokratisk kraftverk som må få leve, skriver seks professorer og akademikere ved Norges musikkhøgskole i Klassekampen 20.april. Mari Morken fra Arbeiderpartiet er satt til å lede Alnas bydelsutvalg, men vil ikke ta ansvar som folkevalgt. 22. april skylder hun heller på Høyre, som ikke har flertall i bydelen. Morken tier om at Oslo i 2023 hadde milliardunder­skudd etter åtte år med Ap-styre – selv om Ap for første gang hadde krevd inn over to milliarder kroner i økt eiendomsskatt. Morken er taus om hvordan Ap-regjeringen gang på gang har vendt Oslo ryggen og forsynt seg med milliardbeløp ved å systematisk svikte Oslos barnevern, inntektssystem, lærerfinansiering og andre ordninger. Sannheten er at Oslos tøffe økonomi i år er summen av Aps overforbruk da de styrte byen, og regjeringens oslosvikt.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag
Økonomi

Er Norges Bank rustet for ved­­varende sjokk og infla­sjons­press?

Den pågående rentedebatten burde inkludere spørsmål om Norges Bank er rustet for konsekvensene av global oppvarming. Krigen i Midtøsten kan gi mangel på viktige varer og innsatsfaktorer for verdens­økonomien i lang tid framover, noe også Norges Bank legger til grunn når de nå vurderer å sette opp renta. Slike tilbudssjokk og rente­responser er ikke noe nytt – Europa gjorde det i møte med energikrisen i 2022 i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina. Det som derimot vil være nytt fremover, er den økte hyppigheten av klimasjokk og vedvarende inflasjonspress som følge av global oppvarming – det som har blitt kalt «klimaflasjon». En studie publisert av den europeiske sentralbanken spår at global kjerneinflasjon vil øke med mellom 0,32 og 1,18 prosentpoeng årlig fram mot 2035 som en konsekvens av global oppvarming. Inflasjon på matvarer kan isolert sett øke med mellom 0,92 og 3,23 prosentpoeng. Studien viser også hvordan ekstremvarmen som rammet Europa i 2022, økte matinflasjonen med 0,67 prosentpoeng alene. Framover kan global oppvarming forsterke inflasjonspresset fra slike ekstremhendelser med 50 prosent. Dette er prisøkninger som vil komme på toppen av vanlig inflasjon, og som vil påvirke en åpen norsk økonomi som er helt avhengig av mat og andre importvarer. Til forskjell fra midlertidige inflasjonssjokk fra for eksempel energi- og diesel­mangel som en konsekvens av geopolitisk uro, gjelder ikke samme logikk med klimaendringene. Effektene av akkumulerte utslipp går ikke over på samme måte som politiske ledere kan gjennom fireårs valgsykluser. Klimaflasjon er med andre ord kommet for å bli og vil fungere som en konstant inflasjonsdrivende kraft i årene som kommer. Hva kan dette bety for norsk økonomi, og er Norges Banks styringsmandat rustet for en slik utvikling? Det er ikke sikkert, i en norsk økonomi med skyhøy husholdningsgjeld og kommuner som allerede sliter med høye rentekostnader. La oss derfor ikke glemme klimaendringene når vi nå diskuterer rammene for pengepolitikken.

Thomas Røkås
Skolens læreplan

Et 22. juli uten høyre­eks­tre­misme?

22. juli har siden lanseringen av LK20 vært en del av samfunnsfaget i grunnskolen under det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap», med formuleringen: «Samfunnsfag skal bidra til at elevene kan delta i og videreutvikle demokratiet og forebygge ekstreme holdninger, ekstreme handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringen om dette.» Formuleringen peker mot den samme vaksinasjonstankegangen som blant annet preger minnekulturen etter Holocaust. Forskning, både nasjonal og internasjonal, peker imidlertid på at det ikke er automatikk i elevers muligheter til å trekke paralleller mellom fortidens overgrep og (forebygging av) utfordringer i samtiden. Formuleringen i læreplanen peker videre mot en avpolitisering og en individualisering av ansvar i det forebyggende og demokratiske arbeidet. Samtidig vet vi at undervisning om 22.

Marita Nygård