DebattStudieavgift

Lukkede dører ved norske universiteter

Guro Nore Fløgstad og Hans Jacob Ohldieck (Språk- og litteraturforskere ved Universitetet i Sørøst-Norge)

Som ventet har regjeringens innføring av studieavgift for internasjonale studenter ført til dramatiske fall i tallet på søkere fra land utenfor EØS/Sveits. Ved Universitetet i Agder har bare fire slike studenter betalt og takket ja til studieplass, mot 84 året før. Klassekampen skriver 18. juli om Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor et studieår nå koster nærmere 400 000 kroner, og det meldes om 80 prosent færre studenter fra utenfor EØS/Sveits. Da avgiften ble innført – til massive protester fra sektoren – kunne regjeringen berolige med at studenter på utvekslingsprogram som Norpart (Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid) fortsatt kunne slippe egenbetaling. Norpart-programmet har som overordnet mål å heve utdanningskvalitet ved norske utdanningsinstitusjoner og ved partnerinstitusjonene i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Vi leder selv et slikt samarbeidsprogram med et latinamerikansk universitet, og programmet skiller seg fra de fleste andre akademiske stipendordninger ved å være nesten rene inn- og utvekslingsprogram. Norske studenter reiser ut, studenter fra utvalgte partnerland reiser inn, alt basert på en søknadsprosess hvor miljøene som søker må dokumentere kvalitet og gjensidig tett faglig kontakt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lektoratordningen

Redd lekto­rat­ord­ningen. Gjør det for Norge

Regjeringens plan om å avvikle støtteordningen til norsklektorater ble møtt med kritikk av mange som jobber med norsk i utlandet. Uten økonomisk støtte vil norskundervisning ved internasjonale universitetet forvitre og i verste fall avvikles. Norge står i fare for å miste en hel generasjon med oversettere og formidlere av norsk kultur. Disse bekymringene er reelle og bør tas på alvor, og det er ett ytterligere aspekt ved denne eventuelle avviklingen som ikke har fått nok oppmerksomhet. Det gjelder rollen mange tidligere, utenlandske norskstuderende har spilt og vil kunne fortsette å spille for norsk kultur i Norge. Allerede nå finnes det flere utenlandske arbeidstakere i skolen eller UH-sektoren, som har lært seg norsk i utlandet og er senere flyttet hit. Med de få pengene Norge har investert i lektoratordningen, har landet tjent ved å hente inn meget kvalifisert arbeidskraft, som etter hvert har fått norsk statsborgerskap, betaler skatt her, og bidrar til det norske samfunnet på en rekke måter. La oss ta historien jeg kjenner best, altså min egen.

Giuliano D’Amico
Skole

Hvor langt er et skoleår?

Elise Farstad Djupedal har i sitt arbeid belyst økningen i antall undervisningstimer i norsk grunnskole fra 1990 til 2008, et interessant bidrag som belyser en historisk utvikling. Hun konkluderer med at dagens elever har «to år mer skolegang». Denne konklusjonen representerer imidlertid en feilslutning som dessverre har fått fotfeste i enkelte miljøer. I Klassekampen xx gjentar hun påstanden. I artikkelen «På skuldrene til de minste» (2022) kombinerer hun en analyse av endringer i fag- og timefordelingen (1990–2008) med en idéhistorisk fremstilling av «kunnskapssamfunnet». Hun konkluderer med at norske elever i dag tilbringer to år mer på skole enn tidligere. Det bemerkes imidlertid at artikkelen ikke inneholder referanser til forskning om «skoleår» eller «undervisningstid».

Lasse Skogvold Isaksen
Israel

– Drep jenta også!

Ordren den israelske soldaten mottok, kom like etter at han først hadde fått ordre om å drepe faren. Begge ubevæpnet. Dette kom fram i et nylig intervju med soldater som har tjenestegjort i Gaza: «Vi satt og tok oss en røyk. En av gutta fortalte om en far og datter han hadde sett gående på en vei der de ikke skulle være. Han grep radioen og fikk da beskjed om å skyte faren. Rett etterpå brøt en annen offiser inn på den røde, hemmelige linja. Hun sa: Skyt jenta også! (Haaretz, 28.

Kjetil Kelo Nilsen