DebattStudieavgift

Lukkede dører ved norske universiteter

Guro Nore Fløgstad og Hans Jacob Ohldieck (Språk- og litteraturforskere ved Universitetet i Sørøst-Norge)

Som ventet har regjeringens innføring av studieavgift for internasjonale studenter ført til dramatiske fall i tallet på søkere fra land utenfor EØS/Sveits. Ved Universitetet i Agder har bare fire slike studenter betalt og takket ja til studieplass, mot 84 året før. Klassekampen skriver 18. juli om Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor et studieår nå koster nærmere 400 000 kroner, og det meldes om 80 prosent færre studenter fra utenfor EØS/Sveits. Da avgiften ble innført – til massive protester fra sektoren – kunne regjeringen berolige med at studenter på utvekslingsprogram som Norpart (Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid) fortsatt kunne slippe egenbetaling. Norpart-programmet har som overordnet mål å heve utdanningskvalitet ved norske utdanningsinstitusjoner og ved partnerinstitusjonene i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Vi leder selv et slikt samarbeidsprogram med et latinamerikansk universitet, og programmet skiller seg fra de fleste andre akademiske stipendordninger ved å være nesten rene inn- og utvekslingsprogram. Norske studenter reiser ut, studenter fra utvalgte partnerland reiser inn, alt basert på en søknadsprosess hvor miljøene som søker må dokumentere kvalitet og gjensidig tett faglig kontakt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Surrogati

Hva med surro­ga­ti­barnet?

Takk til Klassekampen for en interessant og viktig reportasje om surrogati i helgen. Jeg håper den kan følges opp med faglige synspunkter på surrogati-oppdragsgivernes evne til foreldreskap. Etter min mening er du uegnet som forelder om du fratar en baby morsmelk og fysisk kontakt med mora. Et barn er ikke en vare, men et menneske med rettigheter. Å ta spedbarnet vekk fra mor krenker dets rett til å få være hos henne og er med stor sannsynlighet skadelig for barnets fysiske og mentale helse, både når det skjer og for resten av dette mennesket sitt liv. For å hindre den hjerterå menneskehandelen må politiet instrueres fra politisk hold om å prioritere etterforskning som avslører surrogatioppdrag fra norske borgere.

Sunniva Huglen
Film

De kvinnelige krigs­kor­re­spon­den­tene

I skrivende stund trender endelig en film om andre verdenskrig med kvinnelig hovedrolle på Netflix i Norge. I spillefilmen «Lee» portretterer skuespiller Kate Winslet fotograf og krigskorrespondent Lee Miller (1907–1977). Miller var en av få kvinner som med slående fotografisk teft dokumenterte frontlinjene og frigjøringen av konsentrasjonsleirene i Europa. Hennes bilder av snauklipte «tyskertøser» og uhyrligheter fra Buchenwald og Dachau, gjør det nærliggende å spørre seg: Kan dagens skyttergraver i Europa, fascismen i USA og Winslets nylige suksess gjøre at det endelig løsner for andre liknende fortellinger på lerretet her hjemme? I desember meldte Norsk filminstitutt millionstøtte til en storfilm med kvinnelig regissør og hovedrolle: «I krigens navn», om motstandskjemper Anne Marie Breien (1915–2003). Siden listen over mannlige heltehistorier fra andre verdenskrig begynner å bli lang, er dette svært gode nyheter. Til nå har, med få unntak, norsk filmhistorie forvist kvinnenes innsats til biroller. I 2024 utløste Sigrid Bonde Tusvik en debatt om «mannefilmer» i norsk krigsfilmbransje.

Ingela Nøding
Nobelprisen

«The Nobel guys»

Det blåøyde landet», som Eva Joly kaller det, har nå våknet til sjokknyhetene om at Thorbjørn Jagland, da han var formann i Nobelkomiteen, tok imot «tjenester» i millionklassen, via mellommannen Epstein. At også «the Nobel guy» Asle Toje omtales i forbindelse med kretsen rundt Trump, slår enda en sprekk i den sittende komiteens påståtte politiske uavhengighet. Sett i lys av avsløringene er det nå åpenbart at nobelprisens prestisje kan korrumpere komiteens medlemmer ut ifra politiske, om enn velmenende, agendaer. At Thorbjørn Jagland og Asle Toje får møter med hvem det skal være, kan sikkert oppleves som viktig for deres arbeid, men er det greit at døråpneren omtaler dem som henholdsvis «The Nobel Peace big shot» og «The Nobel guy»? Ja, folk med internasjonale ambisjoner skal være ringrever som knytter kontakter på kryss og tvers. Men de skal kanskje ikke samtidig være medlemmer av Den norske nobelkomiteen og kunne bruke medalje og prispenger som lokkemat. Selv om fredsbegrepet kan tolkes vidt, skal medlemmer av Nobelkomiteen ha én eneste agenda: Å finne kandidater som fremmer fredens sak, «som har kjempet for fred og forbrødring i en konflikt», og som helst også har oppnådd resultater. Tildelingen av fredsprisen til Maria Machado kompromitterte Den norske nobelkomiteen mer enn noen annen. Det er vanskelig å se dette som annet enn et politisk fundert kompromiss, da vår nærmeste alliertes president sa at han ville ha Nobels fredspris.

Elsa Kvamme