DebattStudieavgift

Lukkede dører ved norske universiteter

Guro Nore Fløgstad og Hans Jacob Ohldieck (Språk- og litteraturforskere ved Universitetet i Sørøst-Norge)

Som ventet har regjeringens innføring av studieavgift for internasjonale studenter ført til dramatiske fall i tallet på søkere fra land utenfor EØS/Sveits. Ved Universitetet i Agder har bare fire slike studenter betalt og takket ja til studieplass, mot 84 året før. Klassekampen skriver 18. juli om Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor et studieår nå koster nærmere 400 000 kroner, og det meldes om 80 prosent færre studenter fra utenfor EØS/Sveits. Da avgiften ble innført – til massive protester fra sektoren – kunne regjeringen berolige med at studenter på utvekslingsprogram som Norpart (Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid) fortsatt kunne slippe egenbetaling. Norpart-programmet har som overordnet mål å heve utdanningskvalitet ved norske utdanningsinstitusjoner og ved partnerinstitusjonene i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Vi leder selv et slikt samarbeidsprogram med et latinamerikansk universitet, og programmet skiller seg fra de fleste andre akademiske stipendordninger ved å være nesten rene inn- og utvekslingsprogram. Norske studenter reiser ut, studenter fra utvalgte partnerland reiser inn, alt basert på en søknadsprosess hvor miljøene som søker må dokumentere kvalitet og gjensidig tett faglig kontakt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kjønn

Ei klassisk feil­slut­ning

12. desember skriv Anne Bitsch om «Ølhunden Berit». Ho meiner miniserien kviler på eit «problematisk premiss». Dersom eg forstår ho rett, så er det problematiske at «det er først ved å gjennomleve noe så ekstremt som ei valdtekt, og til og med leve som kvinne, at menn kan lære seg å føle empati for andre kvinner. For å bli et godt menneske må man(n) altså både få smake sin egen medisin og forkaste sitt kjønn.» Dette tykkjer eg er ei klassisk feilslutning: den partikulære karakteren Tom blir lesen som at han symboliserer alle menn. Slik eg ser serien, så er Tom ein ekstrem karakter, nesten ein karikatur over misogyne incels, som blir plassert i ei historie som er full av overdrivne, komiske element.

Gaute Lund
Skole

Det er ikke lett å endre skolen

Fem skoleforskere ved Oslomet og USN har i Klassekampen 9. desember fremmet argumenter mot statsrådens forslag om å kutte samfunnsfag i småskolen, for å gi større plass til norsk, matematikk og praktisk-estetiske fag. Tilsvarende argumenter for KRLE, som også foreslås kuttet, er blitt fremmet i andre aviser. Forslaget om å kutte engelsk har ikke fått samme oppmerksomhet. Her kan skolehistorien være til hjelp. Da fagkretsen ble utvidet i 1860, skjedde det ved at man i leseboka, som til da bare hadde inneholdt bibelhistorie, tok inn lesestykker i historie, geografi og naturfag. (I Vestfold medførte dette etablering av frimenigheter, som etablerte egne skoler, uten det nye ugudelige innholdet i lesebøkene.) Noe tilsvarende kunne man vel gjøre nå, i hvert fall fra andre klasse.

Karl Øyvind Jordell
Skolegudstjenester

En utfordring til Kirken

Viser til artikkelen «Reell åpenhet» av Rania Alnahi torsdag 11. desember. Hun skriver om minoritetselever «som må velge et alternativ som sjelden er likeverdig, og som dermed blir synlige som de andre i klassen» og «barn vet godt hvem som er innenfor og utenfor.» Barn skal ikke oppleve utenforskap forårsaket av Den norske kirke. Tro og livssyn er viktig i menneskers liv, for meg er det derfor naturlig at det markeres i oppveksten, som for eksempel ved skolegudstjeneste. Her ligger en utfordring til Den norske kirke, i å lage et nytt opplegg for skolegudstjenester, som også inkluderende barn med annen tro. Det må være mulig.

Berit Moen