DebattStudieavgift

Lukkede dører ved norske universiteter

Som ventet har regjeringens innføring av studieavgift for internasjonale studenter ført til dramatiske fall i tallet på søkere fra land utenfor EØS/Sveits. Ved Universitetet i Agder har bare fire slike studenter betalt og takket ja til studieplass, mot 84 året før. Klassekampen skriver 18. juli om Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor et studieår nå koster nærmere 400 000 kroner, og det meldes om 80 prosent færre studenter fra utenfor EØS/Sveits. Da avgiften ble innført – til massive protester fra sektoren – kunne regjeringen berolige med at studenter på utvekslingsprogram som Norpart (Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid) fortsatt kunne slippe egenbetaling. Norpart-programmet har som overordnet mål å heve utdanningskvalitet ved norske utdanningsinstitusjoner og ved partnerinstitusjonene i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Vi leder selv et slikt samarbeidsprogram med et latinamerikansk universitet, og programmet skiller seg fra de fleste andre akademiske stipendordninger ved å være nesten rene inn- og utvekslingsprogram. Norske studenter reiser ut, studenter fra utvalgte partnerland reiser inn, alt basert på en søknadsprosess hvor miljøene som søker må dokumentere kvalitet og gjensidig tett faglig kontakt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Ki i skolen

Gjør jobben din, så skal jeg gjøre min

I Klassekampen 17. november forteller lektor Anne Grønlie om hvordan lærere mister gnisten av KI. Grønlie peker på manglende regler og retningslinjer, men også fraværet av konkrete tiltak, som å kunne sperre av tilganger på elevenes datamaskiner. Da ChatGPT ble lansert offentlig for tre år siden, måtte lærere raskt finne midlertidige løsninger i påvente av tydelige føringer. De kom aldri. I Oslo-skolen har vi derimot fått egne chatboter, retningslinjer for hvordan å hjelpe elevene med å bruke KI, og beskjed om å stadig utvikle oss lokalt. Ansvaret for vurderingspraksis står hver enkelt lærer fortsatt alene med. Eksamenskarakter utgjør kun omtrent 20 prosent av vgs-elevenes tellende karakterer.

Equinor

Skilsmisse mellom Kunsten og Olja

Det Norske Teatret avsluttar samarbeidet med Equinor. Det sa teatersjef Kjersti Horn opp på sin første dag. No håpar eg fleire norske institusjonar vil følgje hennar eksempel. Over mange år har Det Norske Teatret husa Equinor sin årlege haustkonferanse. Trass millionkontrakt, blir 2025 det siste året oljeselskapet får leige hos oss. Eg er letta og stolt. I over hundre år har Det Norske Teatret stått i bresjen for viktig samfunnsendring, og engasjert seg for mangfald, berekraft og menneskerettar. Equinor er eit mektig oljeselskap som sponsar store delar av norsk kultur- og samfunnsliv.

Ukraina

Braanens misfor­stå­elser

Bjørgulv Braanen påpeker 25. november ganske riktig at fred er å foretrekke over krig. Når det gjelder veien fram til fred, er Braanens resonnement basert på en rekke misforståelser. Den første gjelder Russlands krav, og hva som vil være konsekvensen av å godta dem. Russland krever at Ukraina skal redusere hæren, nektes langtrekkende missiler og oppgi områder der landets sterkeste befestninger ligger. La oss tenke etter: Hvorfor insisterer Russland på dette? Av frykt for at Ukraina skal marsjere mot Moskva, tross Russlands 4000 atomstridshoder? Eller for å svekke sin motstander militært og fortsette krigen fra en langt bedre posisjon? Skal ukrainerne da stole på et russisk løfte om å ikke fornye krigen? Russland har lovet dyrt og hellig å ikke invadere Ukraina i 1991, 1994, 1997 og 2003. Vil et løfte til ha noe å si? Den andre misforståelsen gjelder Ukrainas krav.