DebattStudieavgift

Lukkede dører ved norske universiteter

Guro Nore Fløgstad og Hans Jacob Ohldieck (Språk- og litteraturforskere ved Universitetet i Sørøst-Norge)

Som ventet har regjeringens innføring av studieavgift for internasjonale studenter ført til dramatiske fall i tallet på søkere fra land utenfor EØS/Sveits. Ved Universitetet i Agder har bare fire slike studenter betalt og takket ja til studieplass, mot 84 året før. Klassekampen skriver 18. juli om Arkitekthøgskolen i Oslo, hvor et studieår nå koster nærmere 400 000 kroner, og det meldes om 80 prosent færre studenter fra utenfor EØS/Sveits. Da avgiften ble innført – til massive protester fra sektoren – kunne regjeringen berolige med at studenter på utvekslingsprogram som Norpart (Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid) fortsatt kunne slippe egenbetaling. Norpart-programmet har som overordnet mål å heve utdanningskvalitet ved norske utdanningsinstitusjoner og ved partnerinstitusjonene i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Vi leder selv et slikt samarbeidsprogram med et latinamerikansk universitet, og programmet skiller seg fra de fleste andre akademiske stipendordninger ved å være nesten rene inn- og utvekslingsprogram. Norske studenter reiser ut, studenter fra utvalgte partnerland reiser inn, alt basert på en søknadsprosess hvor miljøene som søker må dokumentere kvalitet og gjensidig tett faglig kontakt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Klima

Klima, ansvar og handling

Elleve år etter at Norge skrev under Parisavtalen, konkluderer en ny forskningsrapport fra 73 forskere, publisert i Earth System Science Data den 11. juni, med at avtalens mål om en maksimal global temperaturstigning på 1,5 grader vil brytes allerede om fire år. Samtidig rammes Europa av hetebølge nummer to i år. Varmerekorder er allerede slått, Italia opplever strømbrudd på grunn av bruken av klimaanlegg, i Frankrike innstilles tog, samferdselsministeren oppfordrer til å unngå offentlig transport, og skoler stenges fordi innetemperaturen er uutholdelig. Norske utslipp er høyere og reduseres langsommere enn i de fleste land rundt oss. Norske klimagassutslipp reduseres heller ikke i takt med politiske målsettinger. Siden 1990 er utslippene redusert med 13 prosent. I fjor var reduksjonen 1,3 prosent.

Ole-Jacob Christensen
Opphavsrett

Kven eig pannekaka?

Det var ein gong ei pannekake. For det var ein gong ei kone som hadde sju svoltne ungar, og dei steikte ho ei pannekake til. Og det var ein gong ei eventyrbok som kom ut i år som heiter «Pannekaka». Boka er illustrert av Asbjørn Tønnesen. Det er ikkje første gongen eventyret om pannekaka blir gitt ut. I 1866 sto eventyret på trykk i juleheftet som Peter Christen Asbjørnsen gav ut, Juletræet, og i 1871 i «Norske Folke-Eventyr». Og fleire gonger seinare. Forlaget Cappelen Damm skriv baki nyboka at materialet «i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelse.

Olav Norheim
Skattekommisjonen

Et langt arbeidsliv fortjener respekt

Som tillitsvalgt og fagforeningsleder på vegne av sykehusansatte reagerer vi på skattekommisjonens forslag om å heve aldersgrensen for skattefradraget for pensjonsinntekt fra 62 til 67 år som skal få flere til å stå lenger i arbeid. Da stiller vi spørsmål om skattekommisjonen virkelig kjenner hverdagen til de som holder samfunnet i gang? Medlemmer beskriver forslaget som hårreisende. Flere er bekymret for hva dette kan bety for dem og deres arbeidsliv dersom forslaget skulle bli vedtatt. Mange spør seg hvordan de skal klare å stå enda lenger i jobb. Kjøkkenarbeideren, renholderen, portøren, logistikkarbeideren, helsefagarbeideren og sykepleieren som har stått på for pasientene dag og natt, helger og høytider. År etter år har de vært der når sykdom og usikkerhet har rammet deg eller noen du er glad i. Mange ønsker å jobbe så lenge de kan. Men etter 30–40 år i krevende yrker er det ofte ikke viljen som setter begrensningene. Det er kroppen. Medlemmer som har slitt ut flere par arbeidssko enn de fleste kan forestille seg, som går hjem med smerter i rygg, knær og hofter etter mange års tjeneste. Hvis målet er at flere skal stå lenger i arbeid, finnes det langt bedre løsninger enn å gjøre det økonomisk mindre gunstig å gå av med pensjon før fylte 67 år. Vi trenger bedre seniorordninger, en styrket AFP-ordning, en mulighet for gradvis nedtrapping mot pensjonsalderen, egne ordninger for ansatte i særlig belastende yrker og vi trenger tiltak som faktisk gjør det mulig å stå lenger i jobb istedenfor å gjøre tidlig pensjon økonomisk mindre attraktiv.

Fauzia Hussain-Wiik og Trond Larsen