For to måneder siden ble jeg far for andre gang. En nydelig datter kom til verden. Den nybakte moren og jeg hadde snakket i forkant om jentenavn vi likte, og fra første stund hadde vi en samsvarende magefølelse for hvilket av navnene hun skulle ha. Spørsmålet om etternavn var litt mer sårt, og selv om vi ble enige med varsom innestemme, var det et spørsmål der en av oss var nødt til å bli misfornøyd.
At etternavn arves fra far, er åpenbart datert. Hvorfor er det forsatt normen?
Navnets kvaler
