Kronikk

Kampen mot plattformene

Når New York City innfører minstelønn for matbud, sprekker myten om at plattform­økonomien ikke kan reguleres.

Kø: Et sykkelbud tråkker gjennom en travel gate på Manhattan, våren 2023. 12. juli vil New York City for første gang innføre minstelønn for plattform-baserte arbeidere. Foto: Bebeto Matthews, AP/NTBKø: Et sykkelbud tråkker gjennom en travel gate på Manhattan, våren 2023. 12. juli vil New York City for første gang innføre minstelønn for plattform-baserte arbeidere. Foto: Bebeto Matthews, AP/NTB

Den 12. juli innfører New York City minstelønn per time for bud som leverer mat via digitale plattformer, den første minstelønna for matbud i USA. Som i mange andre byer eksploderte denne bransjen under koronapandemien. De over 60.000 New York-budene, i stor grad migranter, jobber under farlige vilkår, med stor risiko for ulykker og prekære forhold. I likhet med de fleste plattformarbeidere, er de provisjonsbetalte. Dette gjør inntjeninga usikker og uforutsigbar. Budene er, som plattformarbeidere generelt, klassifisert som selvstendig næringsdrivende oppdragstakere, ikke ansatte arbeidstakere. Det innebærer at de selv må anskaffe og betale for arbeidsutstyr (sykkel, mobil og abonnement, arbeidsklær og så videre).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Alt preller av på Flávio Bolsonaro. Nå kan skandale­kan­di­daten bli Brasils neste president, ved å bruke opp­skrif­ten fra Donald Trump.

Gaza er et ekspe­riment som lærer oss uendelig mye om menneskets grenser.

Middel­al­derens korstog bør stå som en historisk advarsel, men beundres av USAs forsvars­mi­nister.