Trommis Tyshawn Sorey finner nye veier inn i gammelt materiale.
Continuing
Pi Recordings
I løpet av en karriere som strekker seg tjue år tilbake, har Tyshawn Sorey markert seg om en av de mest særegne og fremragende trommeslagerne i moderne jazz. Sorey har ofte vært å høre i sammenhenger der komplekse mønstre og rytmer skyves og dyttes sammen på overraskende, men også hektende vis. Eller der lange, utstrakte toneflater utforskes med minimalisme og tålmodighet.
Allerede abonnent? Logg inn
Smerz byr på litt mindre smerte i sitt album nummer to.
Sannsynligvis den villeste og mest intense samleplata som slippes i år, innspilt live, on location, i det sørvestlige Madagaskar – der musikken er i sentrum for seremoniene, eller kanskje vi skal kalle det festivalene, rundt både bryllup og begravelser: tre til sju dager med sigaretter, øl, lokalt rom og – ikke minst – tsapiky. Det er ikke så lett å få grep om hva denne musikkstilen faktisk er, men uttrykket er såpass ekstatisk at det er lett å la seg rive med, fra Mahemys hardtrockende åpner «Je mitsiko ro mokotse» til Mirasoa & Mahapotekes heliumsvokal på avsluttende «Bleu bleu», med mye rått gitarspill derimellom.
Melankolsk og klassisk indie-vidd.