Utan Dom. høres ut som Midnight Choir kryssa med Tindersticks. På svensk.
Vi dör så långsamt att vi tror vi lever
Utan Dom. Records
Det er stemmen. En uvanlig vakker røst som på intimt vis fyller hele rommet. Og så er det melodiene, både smygende og smektende. Til sammen vever de historier om ensomhet og lengsel etter kjærlighet, slik bare melodiøse melankolikere kan.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.