For ganske nøyaktig ett år siden, under jazzfestivalen i Kongsberg, krysset jeg en solfylt formiddag brua over Numedalslågen, på vei til «Låven» og Kongsberg Kunstforening. Jeg skulle se den legendariske saksofonisten Peter Brötzmann spille solokonsert. Det var midt i festivaluka, og en tid på dagen der mange fremdeles tok det rolig og forsøkte å fordøye kvelden i forveien. Likevel var jeg langt fra alene i rommet: Det var fullt av forventningsfulle tilhørere (blant dem en norsk jazzlegende som Frode Gjerstad), og dirret av spenning, med en merkbar andektighet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
