DebattKriminalomsorg

Bruk og innhold

I kjølvannet av omtalen av Bredtveit fengsel skriver Jan-Erik Østlie i Klassekampen 24. juni: «Vårt fengselsvesen […] har lidd under økonomisk sulteforing i lang tid […] Det er politikerne våre […] som må sørge for at rammebetingelsene er i samsvar med oppdraget. Det har ingen politikere foreslått siden justisminister Inger Louise Valle (Ap) la fram sin kriminalmelding i 1978 – for 45 år siden!» Jeg deler fullt ut Østlies oppfatning om at vi ikke får bedre fengsler enn det Stortinget bevilger penger til det er der «bjella» må henge. Men hans historie om Kriminalmeldingen er ikke riktig. Ja, Valle var opptatt av innholdet i fengselsstraffen. Men St.meld. nr. 104 Om kriminalpolitikken i 1978 handlet om bruken av straff, ikke om straffens innhold . Det fulgte heller ingen penger med. Da meldingen ble behandlet av Stortinget var straffegjennomføringen ikke et tema, det var derfor ikke noe om den som kan gi Østlie grunn «til å grine av». Det er ikke grunnlag for det stempelet Østlie prøver å sette på Jo Benkow. Mona Røkke var også en liberal justispolitiker. Og jeg er ganske sikker på at Østlie vil lete forgjeves etter en ytring fra Kåre Willoch om straffens innhold. Østlie er nok kommet i skade for å bruke sin egen fordomsfulle myte som kilde.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eu

Speku­la­tive påstander om EUs nettpakke

Motvind-topp Gaute Grøtta Grav advarer i Klassekampen 6. juli mot EUs nye nettpakke. Påstandene om at nettpakken vil medføre økt press for vindkraftutbygging er i beste fall spekulative. I verste fall desinformerende. Norge trenger en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan vi skal sikre nok nett og nok kraft i en stadig mer urolig verden. Dessverre bidrar Grøtta Grav til å tåkelegge heller enn å belyse. Fremstillingen gir inntrykk av at nettpakken primært er et vindkraftdirektiv.

Fotball

Velferds­staten i New York

«Norge danser Samba med Brasil!» utbrøt ekspertkommentator Kasper Wikestad i vantro i det 95 minutt, etter en sekvens hvor Norge regelrett spilte lillebror i midten med det brasilianske landslaget. Dette er en måte å spille på som aldri tidligere har vært en del av norsk fotballkultur. Angrepsspillerne i 98-generasjonen var en gjeng staute, løpssterke vestlendinger, som muliggjorde det vi kjenner som Drillofotballen – disiplinert soneforsvar og lange oppspill på hodesterke angrepsspillere. Det er lett å se for seg Flo-brødrene Jostein og Tore André, og fetter Håvard Flo spille i en bratt åker i en fjellside utenfor hjembygda Stryn, hvor gresset er for langt for tekniske finurligheter, og høye lange baller er eneste alternativ. Denne bondske og usofistikerte spillestilen er noe å være stolt av. Noe særnorsk som hjalp oss å skape et «Mirakel i Marseille». Men at Norge danset samba med brasilianerne 28 år senere, er ikke noe mirakel.

Klima

Olje og havvind

Ole Kvadsheim skriver om olje og havvind i Klassekampen 8. juli. Han har selvfølgelig rett i at oljenæringen har tilført Norge enorme summer. Men når han påpeker at havvind skader natur og fugleliv, er det merkelig at skadene fra bruk av fossilt brensel forbigås i taushet. Verdsetting av skadene er vanskelig, og det er stort sprik i estimatene. Nye verdier er ofte høyere enn tidligere. I The Quarterly Journal of Economics (2026) skriver økonomene Bilal og Känzig at en økning i global temperatur på to grader innen 2100 fører til et nåverdi-tap i velferd på mer enn 30 prosent og en sosial kostnad av karbon på mer enn 1200 dollar per tonn karbondioksid.