DebattKriminalomsorg

Bruk og innhold

I kjølvannet av omtalen av Bredtveit fengsel skriver Jan-Erik Østlie i Klassekampen 24. juni: «Vårt fengselsvesen […] har lidd under økonomisk sulteforing i lang tid […] Det er politikerne våre […] som må sørge for at rammebetingelsene er i samsvar med oppdraget. Det har ingen politikere foreslått siden justisminister Inger Louise Valle (Ap) la fram sin kriminalmelding i 1978 – for 45 år siden!» Jeg deler fullt ut Østlies oppfatning om at vi ikke får bedre fengsler enn det Stortinget bevilger penger til det er der «bjella» må henge. Men hans historie om Kriminalmeldingen er ikke riktig. Ja, Valle var opptatt av innholdet i fengselsstraffen. Men St.meld. nr. 104 Om kriminalpolitikken i 1978 handlet om bruken av straff, ikke om straffens innhold . Det fulgte heller ingen penger med. Da meldingen ble behandlet av Stortinget var straffegjennomføringen ikke et tema, det var derfor ikke noe om den som kan gi Østlie grunn «til å grine av». Det er ikke grunnlag for det stempelet Østlie prøver å sette på Jo Benkow. Mona Røkke var også en liberal justispolitiker. Og jeg er ganske sikker på at Østlie vil lete forgjeves etter en ytring fra Kåre Willoch om straffens innhold. Østlie er nok kommet i skade for å bruke sin egen fordomsfulle myte som kilde.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kryptovaluta

Bitcoin er alle verdens krimi­nelles beste venn

Svein Ølnes har rett i at bitcoin er primært et ideologisk verktøy. Alle som har hørt en «bitcoin-bro» legge ut om «fiatpenger» vet det. Mer oppsiktsvekkende var påstanden om at bitcoin «gjer korrupsjon vanskeleg». For ingen moderne teknologi har vært til mer hjelp for de kriminelle bransjene enn kryptovaluta. Selv ikke «burnerphones». Rett nok er de ikke alle like, og bitcoin er, som Ølnes hevder, forholdsvis åpen. Men det finnes kryptomiksere som gjør bitcointransaksjoner langt vanskeligere å spore enn den åpne blokkjeden kanskje kan få en til å tro. Langt viktigere er likevel at bitcoin er via kryptofond og derivater fundamentet for hele krypto-økonomien.

Russland

Trenger Pomor- festivalen et navne­skif­te?

Klassekampen hadde 24. juli et oppslag om Pomorfestivalen i Vardø, der hovedsaken er ordfører Tor-Erik Labahås stadig uttalte mening at navnet på festivalen må endres. Ordet «pomor», må fjernes, fordi det markerer og feirer handelsforbindelsene mellom Vardø og Russland gjennom mer enn 150 år fram til den russiske revolusjonen i 1917. «Pomor» er benevnelsen på folk som bor ved havet. Ordføreren og de som mener som han, framholder at å beholde navnet bidrar til å legitimere Russlands avskyelige krig i Ukraina. Oppslaget i Klassekampen viser også til partisanhistorien fra andre verdenskrig, der nordmenn sammen med russere kjempet mot den tyske krigføringen på den nordligste kysten av Norge.

Terrorisme

Klasse­kam­pens ledere fremstår som en parodi

I Klassekampens leder 29. juli får jeg kritikk for å hevde at venstresiden, direkte eller indirekte, lider av berøringsangst i møte med islamistisk terror. Bakgrunnen er min Facebook-status der jeg mente flere politikere unnlot å nevne konteksten og bakgrunnen for angrepet som fant sted i Berlin. Flere politikere har i etterkant ment at de først og fremst unnlot å spekulere i motivasjon kort tid etter angrepet. En av dem er Tonje Brenna, som i etterkant har vært forbilledlig klar og tydelig i sine uttalelser. Likevel må man nesten trekke på smilebåndet av Klassekampens reaksjon. For hva skrev avisen på lederplass kort tid etter angrepet? I avisens første lederkommentar etter angrepet, presterer altså Klassekampen å skrive en hel lederartikkel uten å nevne islamisme, ideologi eller bakgrunnen for angrepet. Verken ved navn, eller indirekte.