Kronikk

Alt er ikke håpløst

Til tross for tretti år med svakt internasjonalt klimasamarbeid har det blitt gjennomført tiltak som har brakt oss bort fra kanten av stupet.

Brannslukking: Et fly slukker en skogbrann i nærheten av landsbyen Monze i sørlige Frankrike, 2019. Foto: Raymond Roig, AFPBrannslukking: Et fly slukker en skogbrann i nærheten av landsbyen Monze i sørlige Frankrike, 2019. Foto: Raymond Roig, AFP

Min datter ble født det samme året som statsledere signerte FNs klimakonvensjon. Hun begynte på skolen og ble etter hvert konfirmert mens statsledere hvert år møttes for å finne ut hvordan de kunne redusere klimautslippene. Hun begynte på videregående, var russ, begynte å studere, tok bachelorgrad og mastergrad, fikk seg jobb, mann og leilighet. Det er helt ufattelig at hun nettopp har fylt 31 år og at de globale klimautslippene fortsatt øker. Utslipp av CO 2 , den viktigste klimagassen, har økt nesten 60 prosent i hennes levetid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene.

Et KI-våpen har trolig drept sivile i krig. Hva kan lille Norge gjøre med det? En god del, om vi vil.

Kunnskaps­ni­vået er på vei ned i skolen. Det er et resultat av en tera­peutisk pedagogikk som setter elevens følelser i sentrum.