Derfor handler ikke dødshjelp om autonomi

Camilla Colletts arkiv – en uutgravd skatt

Camilla Collett (1813–1895) er landets første kjente feminist og en pioner både innen norsk roman-, biografi- og essaykunst. Hennes tekster formet en tidsalder som mer enn noen annen har lagt grunnlaget for hvordan vi forstår Norge som nasjon og demokrati, fremdeles i dag. I artikkelen «Camilla Colletts arkiv og norsk litteraturforsking» i siste nummer av Norsk Arkivforskning beskriver og undersøker jeg hvordan arkivet etter Camilla Collett er blitt til, hvordan det har blitt forvaltet og formidlet, og hvordan det har formet fortellingene om Camilla Collett og hennes livsverk. Collett var bevisst sitt ettermæle og arkiverte egne brev. Hun brente noen, redigerte andre og oppdaterte datoer etter hukommelsen. Collett forsto arkivets kraft til å forme historien og skriver i Aftenposten i 1886: «i et næste Aarhundre, om ikke før, naar Heltinden i dette stumme Drama – hvem ved! – har opnaaet et slags Dorthe-engelbrethsdattersk Berømthed, vil disse Mindeblade maaske optrykkes og læses som Kuriositet». Slik gikk det ikke helt. Den største samlingen arkivdokumenter etter henne er den testamentariske gaven sønnen Alf Collett ga Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling i 1919. I tillegg finnes en rekke dokumenter etter Collett spredt i institusjoner og privatsamlinger i Norge og i utlandet. Samlet utgjør disse dokumentene omtrent 1230 brev og andre håndskrifter av Camilla Collett.