Essay

En stemme for livet

Om en pilegrimsreise til England, for å høre en scenesamtale med snart nitti år gamle Janet Baker – som ikke har sunget offentlig siden 1989.

BAKER ANNO 1971: På toppen av karrieren og før hun skulle opptre på Massey Hall i Toronto. Foto: Ron Bull/Toronto StarBAKER ANNO 1971: På toppen av karrieren og før hun skulle opptre på Massey Hall i Toronto. Foto: Ron Bull/Toronto Star

Når du blir truffet av lynet er det ingen tvil. Som den gangen i et gatekryss på Torshov i Oslo, tidlig på nittitallet. City of Birmingham Orchestra, ledet av dirigent Simon Rattle, lå tungt i øret. Orkesteret hadde jobbet seg gjennom de tre første satsene i Gustav Mahlers andre symfoni og kommet fram til den fjerde satsen. Da entret denne stemmen, og alt rundt meg ble utydelig. Ut kom kanskje det vakreste jeg hadde hørt. Lyden av Janet Baker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.