Du er gammel og hjelpetrengende bare en gang i livet. Så når du sitter der fanget i egen kropp og isolert i eget hjem, og de som kommer er ansatt i så små stillinger at de er forskjellige hver dag og hver kveld, og er så få at de ikke kan gjøre det de har utdanning til å gjøre, så betaler du – hvis mulig – fra egen lomme det det koster for å få det hjelpen du trenger. De som ikke har den anledningen, må ta til takke med en offentlig finansiert eldreomsorg, som i økende grad de siste 20 årene er ridd av en kapasitets- og kompetansekrise, og som ingen regjeringer hverken har skjønt eller har sett behovet for å gjøre noe med.