Kulturtirsdag

Kitsch og kunst

Jakob Weidemann-jubileumsutstillingen i hjembyen ­Lillehammer er ikke i nærheten av å fange ­motsetningene i den folkelige modernistens omdømme.

Kåre Bulie
SELV­PORTRETT: Jakob Weidemanns «Selv­portrett» er malt i 1943, samme år som kunstneren flyktet til ­Sverige. I tråd med krigserfaringene fulgte en mørkere fase, hvor maleriene dessuten blir markant mer abstrahert. Foto: Ako kunst­stiftelseSELV­PORTRETT: Jakob Weidemanns «Selv­portrett» er malt i 1943, samme år som kunstneren flyktet til ­Sverige. I tråd med krigserfaringene fulgte en mørkere fase, hvor maleriene dessuten blir markant mer abstrahert. Foto: Ako kunst­stiftelse

I 1958 utga legestudenten Gunnar Skirbekk boken «Nihilisme?». 50 år senere kåret Dagbladet den til en av de 25 viktigste sakprosa-utgivelsene i Norge etter annen verdenskrig. Den unge forfatteren var da for lengst blitt en merittert professor i filosofi. Uvanlig nok har jeg alltid husket bokens undrende undertittel vel så godt som hovedtittelen: «Eit ungt menneskes forsøk på å orientere seg».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Kommentar

Noe har gått i stykker – ikke bare i Sverige, men overalt. Den enkle for­kla­ringen er at David Bowie var limet som holdt verden sammen.

Film

I fjor vant regis­sø­rene Oscar. Nå trues de av israelske ministre for sin nye film.

Kulturtirsdag

I høst fullføres tv-versjonen av «Hundre års ensomhet». Da var det på høy tid å få lest Gabriel García Márquez’ latin­ame­ri­kanske roman­klas­siker.