Pippip i monitor

For noen år siden oppdaga jeg et ringduepar i treet utafor kjøkkenvinduet. De bygde rede om våren, fløy opp og ned mellom trekrona og bakgården, plukka med seg kvist og ditt og datt og holdt på, og av og til sto de bare på en av de større greinene, ganske tett opptil hverandre, uten å gjøre noe. Det rørte meg å følge med på dem, slik det ofte gjør med fugler hvis jeg stopper for å følge med: Hvor vakre de er, hvordan sangen deres (svarttrosten!!!) vekker oss om morgenen, hvordan våren går amok med lyden og synet av fugleliv.