Essay

Til KI og tilbake

En musikers reise fra å være nysgjerrig på det ukjente, ­teknologiske, til å havne tilbake i det menneskelige.

KI KAN NOE: Men er foreløpig bedre på musikk enn tekst. Foto: Digital Vision VectorsKI KAN NOE: Men er foreløpig bedre på musikk enn tekst. Foto: Digital Vision Vectors

Første gang jeg hørte lyd generert av kunstig intelligens (KI) var i 2016, under en forelesning om lydanalyse, mens jeg studerte estetikk på Universitetet i Oslo. En mumlende stemme sa uforståelige ting, og vi fikk vite at dette ikke var skapt av mennesker, men generert av det nevrale nettverket Wavenet (se faktaboks). Jeg fikk umiddelbart en trang til å prøve å bruke dette til musikk: tanken om at et program kunne sluke store mengder lyd og så spytte ut noe nytt, var temmelig fristende. Spørsmålene formelig haglet: Hvordan kunne man, og burde man bruke dette til musikk? Hvem vil være komponisten til sangene som vil bli generert?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.