Essay

Til KI og tilbake

En musikers reise fra å være nysgjerrig på det ukjente, ­teknologiske, til å havne tilbake i det menneskelige.

KI KAN NOE: Men er foreløpig bedre på musikk enn tekst. Foto: Digital Vision VectorsKI KAN NOE: Men er foreløpig bedre på musikk enn tekst. Foto: Digital Vision Vectors

Første gang jeg hørte lyd generert av kunstig intelligens (KI) var i 2016, under en forelesning om lydanalyse, mens jeg studerte estetikk på Universitetet i Oslo. En mumlende stemme sa uforståelige ting, og vi fikk vite at dette ikke var skapt av mennesker, men generert av det nevrale nettverket Wavenet (se faktaboks). Jeg fikk umiddelbart en trang til å prøve å bruke dette til musikk: tanken om at et program kunne sluke store mengder lyd og så spytte ut noe nytt, var temmelig fristende. Spørsmålene formelig haglet: Hvordan kunne man, og burde man bruke dette til musikk? Hvem vil være komponisten til sangene som vil bli generert?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Samlealbum

Er det goth nok?

Ny, ambisiøs samleplate med «goth divas» er for mye og for lite på en gang.

Album

Hipt liv

Ata Kak tar med en singulær hiplife-klassiker til «Karpe World».

Essay

Skam deg, gutt

Barry Walters nye bok tar et nødvendig dypdykk i den skeive musikkhistorien.