Essay

Til KI og tilbake

En musikers reise fra å være nysgjerrig på det ukjente, ­teknologiske, til å havne tilbake i det menneskelige.

KI KAN NOE: Men er foreløpig bedre på musikk enn tekst. Foto: Digital Vision VectorsKI KAN NOE: Men er foreløpig bedre på musikk enn tekst. Foto: Digital Vision Vectors

Første gang jeg hørte lyd generert av kunstig intelligens (KI) var i 2016, under en forelesning om lydanalyse, mens jeg studerte estetikk på Universitetet i Oslo. En mumlende stemme sa uforståelige ting, og vi fikk vite at dette ikke var skapt av mennesker, men generert av det nevrale nettverket Wavenet (se faktaboks). Jeg fikk umiddelbart en trang til å prøve å bruke dette til musikk: tanken om at et program kunne sluke store mengder lyd og så spytte ut noe nytt, var temmelig fristende. Spørsmålene formelig haglet: Hvordan kunne man, og burde man bruke dette til musikk? Hvem vil være komponisten til sangene som vil bli generert?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Stemning til salgs?

Geese er både et kontroversielt markeds­føringsfenomen og «rockens redningsmenn».

Kommentar

Sunt og usunt

I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.

Essay

Gjennom speilet

Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.