En gang var jeg også noen, der jeg kom fra!» utbryter jeget et sted i «La oss si at jeg er». Etter å ha fulgt denne mannen idet han forlater sitt hjemland, møter vi ham «svimmel og flat» – og ropende – i akk så fredelige Kristiansand. Slik er også bakgrunnen for poeten som står bak denne usedvanlige diktsamlingen. Haile Bizen flyktet fra Eritrea i 2009 etter å ha gitt ut en regimekritisk diktsamling som forarget myndighetene, og ankom Kristiansand som fribyforfatter to år senere. Med «La oss si at jeg er» står han bak en liten, men flott samling, hvor de tigrinske diktene står side om side med sine norske tvillinger, gjendiktet av Lina Undrum Mariussen, Milena Tewelde, Arne Ruste og poeten selv.
Fribyforfatter Haile Bizens eksildikt er kraftfulle og befriende humørfylte.
Så nært, så fjernt
