Emanuel Vigelands mausoleum blir kalt «Oslos best bevarte hemmelighet». Men bevaringen av selve bygget står til stryk.

I fritt forfall

Dårlig forfatning: Til tross for at Emanuel Vigelands mausoleum er en unik del av vår kulturarv, lar bevilgende myndigheter saltavleiringene vokse og malingen flasse. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

På Slemdal i Oslo, nærmest malplassert blant prangende villaer, finnes et nokså unnselig bygg i rød teglstein. Bygget minner om en liten kirke, spesielt om man legger merke til det svake omrisset av ovale, gjenmurte vinduer. Dersom du beveger deg inn den korte grusgangen vil du finne en liten inngangsdør av tung bronse, og vrir du på dørklinken i smijern som er formet som to sammenfiltrede slanger, skyver den tunge døren opp og trer inn, vil du befinne deg i et lite forværelse. Og her, nærmest som en overraskelse, sitter et par museumsvakter bak en liten skranke, som om de alltid har sittet der. Dette er Emanuel Vigelands mausoleum, eller Tomba Emanuelle.

Kultur