Berlin igjen. Hjernen er et besynderlig verktøy. Sitter med min hotellfrokost med Milchkaffee og det hele, men mangler noe. Jeg vinker på servitøren og oppdager at jeg ikke klarer å komme på hva «kniv» heter på tysk.
Skal det være kanon, skal det jaggu også være kanoner.
Tenner midt i fjeset og en skjult kniv
