Det hviler et høytidelig preg over Nationaltheatret fredag morgen. Det er ingen slarving i foajeen, ingen klirring i glass, ingen applaus.
… høytlesing av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
Skal det være kanon, skal det jaggu også være kanoner.
Berlin igjen. Hjernen er et besynderlig verktøy. Sitter med min hotellfrokost med Milchkaffee og det hele, men mangler noe. Jeg vinker på servitøren og oppdager at jeg ikke klarer å komme på hva «kniv» heter på tysk.