Først når et menneske som opplever rasisme går fra å si «jeg har det vondt» til «du skadet meg», kan det forvandles, og bli «til et menneske den som skader, ikke lenger kan lemleste», kan vi lese i Tsitsi Dangarembgas essaysamling «Svart og kvinne», som utkom i fjor. Denne bevegelsen er en grunnleggende innsikt i Dangarembgas forfatterskap, også i romanserien hennes utgitt mellom 1988 og 2018: Man går fra å være et menneske som gjenkjenner smerten («Jeg har det vondt»), som reagerer med depresjon og selvmedisinering, til et menneske som forstår kilden til smerten («Du såret meg»).
Tsitsi Dangarembgas skildringer av oppvekst i kolonistaten er sterk lesning. En begivenhet på norsk.
Nervøs i Zimbabwe
