Etter lanseringen av ChatGPT våren 2023 har debatten rast om konsekvensene av generativ kunstig intelligens (KI).
Generativ kunstig intelligens er KI som kan gjøre noe «mer» enn det teknologiens opprinnelige modell tilsier: den kan dikte, skrive tekster eller lage kunst. Dette gjør det vanskelig å kontrollere utfallene som produseres, fordi teknologien «lærer seg selv» å skape informasjon.
Lanseringen ble etterfulgt av krav om en pause i utviklingen av KI, fordi vi ikke vet konsekvensene av innføringen av intelligente maskiner. Senest denne uken signerte blant annet Sam Altan, administrerende direktør i OpenAI – som eier ChatGPT – samt Google DeepMind og Anthropic en pressemelding som sammenliknet skadepotensialet til KI med atomkrig og pandemi.
Utviklingen av KI har blottlagt lovgivningens manglende evne til å regulere ny digital teknologi. I tillegg har den tvunget oss til å ta stilling til filosofiske spørsmål om hva intelligens er. Dette er viktige spørsmål, men har de også ført til at maktanalysen har uteblitt?
Når Equinor sier de skal satse på fornybar energi, leser mediene dem kritisk og følger dem med argusøyne. Det samme gjelder politikere med mye makt: vi tar ikke alt Biden sier for god fisk. Likevel virker det som både medier og forskere utelukkende analyserer utviklingen av KI fra et teknologisk perspektiv, og møter tek-gigantenes uttalelser om trusselen fra KI med en god tro som grenser til godtroenhet.
Det er betimelig å påpeke at ChatGPT skal tillate oss å ha menneskeliknende samtaler med en maskin, at den skal hjelpe oss å skrive tekster og hente relevant informasjon. Men vi hadde allerede fungerende søkemotorer, og ChatGPT er dårlig til å skrive tekster. En advokat i USA endte opp med å referere til saker som aldri hadde funnet sted, men som ChatGPT hadde funnet opp. I Norge har NRK rapportert om studenter som ber biblioteket om bøker som aldri har blitt skrevet. Kunnskapen om hvordan generativ KI kan skapes er ikke ny, det som er nytt er det enorme datasettet ChatGPT baserer seg på. En effektiv måte å få enda mer data er å lansere et verktøy som veldig mange mennesker bruker.
Det ligger mye penger i stordata, og det ligger mye penger i en søkemotor. Selskap som OpenAI utvikler ikke teknologi for å drive samfunnet fremover, men for å tjene penger. Det at OpenAI nå ønsker å rette et kritisk søkelys på utviklingen av KI, burde derfor leses som en bedrift som markedsfører sitt eget produkt og som ønsker å beskytte egen markedsposisjon. Mark Zuckerberg gikk ut og støttet regulering av sosiale medier i 2020, og både Facebook og Google tjente på EUs innføring av GDPR i 2018.
Regulering av et marked hvor man selv allerede er monopolist kan være positivt: som et enormt selskap har man ressursene til å tilpasse seg nye lovkrav. I tillegg nekter man mindre selskap den samme friheten man selv hadde da man klatret til toppen. At Sam Altan advarer om dommedagsprofetier på grunn av KI burde ikke møtes med spørsmål om hvorvidt dette er overdrevet eller ikke, men heller brukes som en anledning til å diskutere hvorvidt dette fungerer som reklame for OpenAI, eller om det er en del av en allerede etablert strategi om å regulere et marked hvor man allerede er monopolist.
Både medier og forskere har latt seg avlede av diskusjoner om hva intelligens er og hvorvidt en maskin er i stand til å oppnå menneskelig intelligens. Dette er interessante spørsmål, men de går på bekostning av en analyse av teknologiselskapenes strategi og motiver. Teknologiselskapene har en ufattelig makt over samfunnet, og det er ikke fordi intelligens nødvendigvis fører til makt. Makt fører til makt.