Mens nordmenn feiret 17. mai, fikk innbyggerne i den greske flyktningleiren Kara Tepe på Lesvos en nedslående beskjed: Alle som hadde fått svar på asylsøknaden, enten det ble opphold eller avslag, mistet nå retten til mat og vannflasker.
Dagen beskjeden kom ble det delt ut 490 færre måltider i leiren, som er hjem til 2500 mennesker. Resultatet ble at de 2000 første i køen fikk mat, mens de 490 bakerst ikke fikk noe som helst. Det forteller flere hjelpeorganisasjoner Klassekampen har vært i kontakt med.
– Det ble en slags survival of the fittest, forteller Philippa Kempson fra organisasjonen The Hope Project.
De fleste frivillige i organisasjonen hun driver, er selv flyktninger som bor i leiren. Mange av dem som kom til Kempson de første dagene etter avgjørelsen trådte i kraft, hadde ikke klart å skaffe seg mat. De med opphold eller avslag på asyl ble også fratatt de månedlige utbetalingene de til da hadde mottatt.
– Jeg er ikke helt sikker på hva de tror disse menneskene skal gjøre, sier Kempson.
Hun mener EU må ta skylda for den stadig mer umenneskelige situasjonen i flyktningleirene.
– EU forsøker å gjøre den så ille som mulig for å unngå at folk trekkes mot Europa.
Flere timer i matkø
Kempsons organisasjon holder til like utenfor Kara Tepe, som ble hovedleiren på den greske øya Lesvos etter at den beryktede Moria-leiren brant ned i 2020. Kun noen få hjelpeorganisasjoner får lov til å drive innenfor flyktningleiren.
Én av disse er den norske organisasjonen Dråpen i havet. Generalsekretær Trude Jacobsen kom nettopp hjem fra leiren. Hun bekrefter at greske myndigheter ikke lenger deler ut mat til de som har fått asyl eller de som har fått avslag.
Hjelpeorganisasjonene har nå gått sammen om å dele ut mat utenfor leiren. Greske myndigheter har imidlertid begynt å registrere ID og asylstatus til alle som får utdelt mat, slik at matkøene er blitt svært lange og distribusjonen tar tid – ofte tre–fire timer, forteller Jacobsen. I tillegg er det plassert mer opprørspoliti i leiren.
– De er veldig synlige, spesielt rundt matrasjoner, sier Jacobsen.
Hun forteller at de omtrent 490 flyktningene avgjørelsen gjelder, har fått ti dager på seg til å forlate leiren.
– Greske myndigheter har besluttet at når man har asyl eller får avslag, skal man flytte ut av leiren. Men Hellas driver ikke med retur – de deporterer ingen. Folk blir derfor overlatt til seg selv.
Hun tror avgjørelsen handler om å sende et signal til resten av Europa.
– Hellas er overlatt med et stort ansvar fordi resten av Europa stenger dørene sine. Dette kan brukes for å vise at Hellas bør kunne få gjøre det samme.
Klassekampen har forsøkt å komme i kontakt med greske migrasjonsmyndigheter for å få en forklaring på situasjonen i Kara Tepe. De har foreløpig ikke besvart våre henvendelser.
En ny type flyktningleir
Den gamle Moria-leiren ble, av både hjelpeorganisasjoner og politikere, omtalt som «helvete på jord» og «verdens verste flyktningleir».
I Kara Tepe er kontrollen og sikkerheten heftig skjerpet. Det gir en trygghet, sier Jacobsen, samtidig som hun understreker at det gir en følelse av frihetsberøvelse for dem som bor der. De strenge kravene til organisasjoner som vil jobbe der, gjør også at det er langt færre til stede. Andre ønsker rett og slett ikke å samarbeide med greske myndigheter.
– Vi vil ikke jobbe med et regime som arresterer og fengsler mennesker og behandler dem slik, sier Kempson fra The Hope Project.
Kara Tepe er heller ikke den eneste greske flyktningleiren som stadig oftere omtales som et «fengsel». Hellas er nemlig blitt forsynt med en «ny generasjon» flyktningleirer, skrev nylig Al Jazeera: såkalte «lukkede kontrollerte adgangssentre» som er ment å erstatte de gamle teltleirene. Finansieringen er det EU som står for. Med 276 millioner euro investert var løftet at de nye leirene skulle ha bedre levekår og bedre prosesser for å søke asyl.
EU-dokumenter som Al Jazeera har fått innsyn i, maler et ganske annet bilde: De tre nye leirene på øyene Samos, Leros og Kos preges av personalmangel, vannmangel, forsinkede asylprosedyrer og meldinger om seksuell og annen vold.
Selv om forholdene er bedre enn i de gamle teltleirene, har flere organisasjoner kritisert «fengselslignende» strukturer, interneringspraksiser og «uforholdsmessige» overvåkings- og sikkerhetstiltak i de nye leirene.
En liknende struktur er i ferd med å bygges på Lesvos, skriver Al Jazeera – midt i en furuskog og svært isolert fra resten av befolkningen på øya. Denne vil være høyst bevoktet, omgitt av et dobbelt kjettinggjerde toppet med piggtråd – også dette betalt av EU.
Angeliki Dimitriadi, migrasjonsforsker ved Global Public Policy Institute, tror tanken bak de nye leirene er at migranter bør holdes i et overvåket område fordi myndighetene frykter de skal rømme.
– Det er også en måte å vise lokalsamfunnet at de nye fasilitetene ikke vil tillate en gjentakelse av tidligere kaos. Folks mobilitet kontrolleres gjennom de nye sentrene, sier Dimitriadi.
Det er heller ikke noe nytt at EU finansierer slike fasiliteter, påpeker forskeren.
– EU har en tendens til å finansiere mottak og returfasiliteter, og min forståelse er at de nye sentrene opprinnelig ble presentert slik, forklarer hun.
Krever gransking
Leger uten grenser er blant dem som har kritisert de «lukkede kontrollerte adgangssentrene». I en uttalelse torsdag forrige uke kritiserte de også avgjørelsen om å frata folk mat.
– Å frata hundrevis av mennesker deres grunnleggende rettigheter, inkludert tilgang til mat og husly, uten alternativer kan få alvorlige konsekvenser for folks fysiske og mentale helse, sier Nihal Osman, Leger uten grensers prosjektkoordinator på Lesvos, i uttalelsen.
Organisasjonen er også bekymret for rapporter om såkalte «pushbacks», hvor mennesker som forsøker å komme seg til Hellas for å søke asyl, blir presset tilbake til Tyrkia.
Greske myndigheter er for tida i hardt vær etter at avisa New York Times publiserte en video som viser den greske kystvakta etterlate en skrøpelig båt med tolv passasjerer på sjøen.
EU har bedt om en uavhengig gransking av hendelsen. Det er imidlertid ikke første gang Hellas anklages for å drive med slike pushbacks. Forrige gang EU ba om en liknende etterforskning, fant Hellas’ nasjonale åpenhetsorgan (NTA) ingen beviser for anklagene.
– Europa er medskyldige
Philippa Kempson fra The Hope Project er overbevist om greske myndigheter ikke vil finne noe bevis denne gangen heller. Hun mener også EU er fullstendig klar over hva som foregår ved Hellas’ grenser og viser til avsløringer om at EUs grensebyrå Frontex har vært involvert i flere hundre tilfeller av pushbacks.
Trude Jacobsen fra Dråpen i Havet mener også det blir feil å skylde på Hellas ene og aleine: Resten av Europa er også medskyldige, understreker hun.
– Frontex og europeiske politifolk er til stede og vet hva som skjer. Europa vil gjøre det så lite attraktivt som mulig å komme hit, sier hun.
Migrasjonsforsker Angeliki Dimitriadi er enig i at Europa har et stort ansvar for situasjonen i Hellas.
– Til den dag i dag har ikke EU klart å reformere det felles europeiske asylsystemet på en måte som tilbyr lovlige ruter for asylsøkere til unionen. Dermed har de tvunget mennesker som søker beskyttelse til å ta farlige ruter hvor de ender opp i en prekær situasjon ved yttergrensene, sier hun og avslutter:
– Parallelt ber EU frontlinjestater som Hellas på den ene siden om å hindre innreise og på den andre om å opprettholde folkeretten. Dette presser land som Hellas til å prioritere avskrekking for enhver pris, framfor beskyttelse.