Kringla heimsins«big history»

Ufrihetens historie

Menneskene har alltid vært kreative og på jakt etter nye løsninger. Det er konger og stater som buret oss inn.

Ingen barbarer: Folk i jeger- og sankersamfunn gjorde langt mer enn å utøve vold, mener forfatterne av «­Begynnelsen til alt»: Deres samfunn var minst like varierte som senere tiders samfunn. Illustrasjon: DEA PICTURE LIBRARY/GETTY IMAGESIngen barbarer: Folk i jeger- og sankersamfunn gjorde langt mer enn å utøve vold, mener forfatterne av «­Begynnelsen til alt»: Deres samfunn var minst like varierte som senere tiders samfunn. Illustrasjon: DEA PICTURE LIBRARY/GETTY IMAGES

Markedet oversvømmes av bøker som vil gi oss svar på historiens store gåter – og svarene er alltid nye og revolusjonerende. En bok med tittelen «Begynnelsen til alt» («The Dawn of Everything», 2021) lover ikke godt. Men det er bare å innrømme: Så feil kan man ta. «Begynnelsen til alt» er noe så uvanlig som en bestselgende, hypet big history -bok som tegner menneskehetens historie over 10.000 år med grov pensel og samtidig er en fest å lese – også for fagfolk. Kritikken har selvsagt kommet tett som hagl, men det samme har lovordene. Dette er første gang på ti år jeg bruker denne spalten til å reklamere for én bok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Khazarene ved Volga tok et unikt valg da de skiftet religion.

Khazarene var ikke de eneste ikke-semittene som omvendte seg til jødedommen.

Etter opprøret mot East India Company i 1857 tok Storbri­tannia kontroll over India. Tjue år senere blei dronning Victoria utropt til keiserinne.