Kringla heimsins«big history»

Ufrihetens historie

Menneskene har alltid vært kreative og på jakt etter nye løsninger. Det er konger og stater som buret oss inn.

Ingen barbarer: Folk i jeger- og sankersamfunn gjorde langt mer enn å utøve vold, mener forfatterne av «­Begynnelsen til alt»: Deres samfunn var minst like varierte som senere tiders samfunn. Illustrasjon: DEA PICTURE LIBRARY/GETTY IMAGESIngen barbarer: Folk i jeger- og sankersamfunn gjorde langt mer enn å utøve vold, mener forfatterne av «­Begynnelsen til alt»: Deres samfunn var minst like varierte som senere tiders samfunn. Illustrasjon: DEA PICTURE LIBRARY/GETTY IMAGES

Markedet oversvømmes av bøker som vil gi oss svar på historiens store gåter – og svarene er alltid nye og revolusjonerende. En bok med tittelen «Begynnelsen til alt» («The Dawn of Everything», 2021) lover ikke godt. Men det er bare å innrømme: Så feil kan man ta. «Begynnelsen til alt» er noe så uvanlig som en bestselgende, hypet big history -bok som tegner menneskehetens historie over 10.000 år med grov pensel og samtidig er en fest å lese – også for fagfolk. Kritikken har selvsagt kommet tett som hagl, men det samme har lovordene. Dette er første gang på ti år jeg bruker denne spalten til å reklamere for én bok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Den skandi­na­viske interessen for Bysants er for mer enn bare kongene som dro dit og væringene.

Rikstep­pe­nes motiver avslører mangt om norsk selvfor­stå­else gjennom tidene.

Caroline Herschel oppdaget hele åtte kometer – og ble den første kvinnelige forskeren med statlig lønn.