I et kjellerlokale i sentrum av Stockholm sitter to unge menn skulder mot skulder i en sofa og ser ned på hver sin telefon.
– Har du sett det her? spør den ene og snur skjermen mot sidemannen.
Han viser et bilde av en restaurant ikke langt unna der en bombe nettopp har gått av, og glasskår ligger utover hele gata.
– Sinnssykt, sier sidemannen og legger en snus under overleppa.
– Jeg har hørt at det har vært 18 eksplosjoner på bare 17 dager her i Sverige, sier han og rister oppgitt på hodet.
Kriminalitet er noe de to unge mennene er veldig opptatt av, og faktisk er det et tema som går igjen i mange av de andre samtalene i kjellerlokalet.
På tekjøkkenet står en gjeng og snakker om voldtekt. To jenter diskuterer hva slags voldsalarm som er best, og et annet sted står tre unge menn og henger i en døråpning mens de snakker om fornedringsran. Det er en ydmykende form for overfall som Sverige er plaget av for tida, der gjerningsmenn – i tillegg til å rane offeret – for eksempel tisser på vedkommende eller krenker offeret seksuelt.
– Vi er veldig bekymret over det som holder på å skje med landet vårt, sier 20 år gamle Nickie Swetzén.
Hun er, akkurat som alle de andre i rommet, medlem av Ungsvenskarna, ungdomspartiet til det nasjonalkonservative Sverigedemokraterna, som ved valget i september ble det største partiet på borgerlig side.
Sverigedemokraterna har beveget seg fra å være en perifer, ekstrem gruppe med nazistiske røtter – som i 1998 bare fikk 0,4 prosent av stemmene – til å være et avgjørende støtteparti for regjeringen, med betydelig støtte i alle aldersgrupper.
Generasjon Jimmie
Før valget i september i fjor var det mange som trodde at spesielt førstegangsvelgerne, som noen hadde døpt «generasjon Greta», ville stemme på de grønneste partiene. Men det tegnet seg snarere et bilde av en «generasjon Jimmie» – oppkalt etter Sverigedemokraternas leder, Jimmie Åkesson.
Ifølge SVTs valgundersøkelse stemte 22 prosent av de unge mellom 18 og 21 år på Sverigedemokraterna, mens det bare var 12 prosent i 2018. Dermed ble Sverigedemokraterna det nest mest populære partiet i aldersgruppa, like etter Moderaterna, med 24 prosent. Moderaterna er norske Høyres søsterparti.
Den ene politiske kommentatoren etter den andre snakket om den voldsomme høyredreiningen blant de unge, som tydeligvis hadde andre politiske håp og drømmer enn mange hadde trodd. Ifølge Ungdomsbarometern er det flere grunner til at de unge har blitt mer høyreorienterte. Mange føler at politikerne har sviktet Sverige. I tillegg er de ikke så opptatt av klima, men legger vekt på familie og økonomi. Sist, men ikke minst, peker rapporten på påvirkning fra sosiale medier, der høyresida briljerte i valgkampen. Alt det kan man lese om i rapporter, men hva sier de høyreorienterte unge svenskene selv? Hvem er de, hva tror de på, og hva er de mot?
La oss høre med dem i kjellerlokalet til det medieskye ungdomspartiet til Sverigedemokraterna i Stockholm, der det er pizzabuffé.
Går aldri ut uten alarm
Om lag 30 unge svensker har ankommet og har enten tatt plass i sofaen eller kastet seg over buffeen, der skinkepizza og kebabpizza, samt salat og dressing, er satt fram. Hver gang døra til kjelleren går opp og et nytt medlem kommer inn, går vedkommende bort til lederen for lokallaget, 18 år gamle Vladyslav Tumachou, og gir ham et høflig håndtrykk eller en klønete klem.
Tumachou har på seg skjorte og en burgunderfarget strikkegenser, og han har briller, en sirlig midtskill og tilløp til skjeggstubber. Han går på videregående skole og vil studere økonomi når han er ferdig, forteller han. Økonomien er nemlig noe han er veldig opptatt av, og han kommer fra et hjem der det blir snakket en del om penger. Ikke fordi det var mye av dem, snarere tvert imot: I 2010 kom foreldrene til Sverige fra Ukraina, og selv om de hadde gode universitetsutdannelser, fikk de ikke jobb på fagområdet sitt, og i stedet endte de med å jobbe innen servering og reinhold.
– Jeg så dem slite og streve hver dag i ti år for å spare til en leilighet. De var veldig stolte, men de hadde ikke bodd der spesielt lenge før det flyttet inn en familie fra Midtøsten i naboleiligheten, sier han.
Ifølge Tumachou fikk den familien leiligheten fra myndighetene.
– Det var veldig urettferdig, sier han.
Tumachou har flere forklaringer på hvorfor han har blitt sverigedemokrat, fra historier om voldtektsforsøk til å se eldre mennesker som leter etter mat i søppelbøtter. Alle er veldig anekdotiske: De handler om ting han selv eller hans nærmeste har opplevd. Det samme gjelder for mange andre i kjelleren.
Nickie Swetzén og venninna Nina Sterby har blitt medlemmer fordi de synes at Sverige har blitt for utrygt. De forteller at de kjenner folk som har blitt overfalt av gjenger, og i forstaden Solna – forteller Sterby – var det to voldtekter på en uke, noe som gjorde henne veldig forskrekket. Derfor har hun alltid med seg en pepperspray i veska, og selv om hun er 24 år, blir hun alltid hentet av foreldrene hvis det er etter mørkets frambrudd.
– Og jeg går aldri ut uten alarmen min, sier Swetzén.
Akkurat som andre unge bruker penger på Spotify, betaler hun hver måned 200 kroner for et lite alarmsystem hun har med seg i lommen.
– Hvis jeg klikker to ganger på alarmen, får åtte av mine nærmeste øyeblikkelig melding om hvor jeg er og hvor mye strøm jeg har på telefonen min. Samtidig begynner alarmen å ta opp lyd rundt meg, og den lyden blir sendt direkte til mine nærmeste, men også lagret et trygt sted slik at det kan brukes som bevismateriale. Smart, ikke sant? sier Swetzén.
Hun har bare aktivert alarmen én gang, men det var ved en feil, forteller hun. Nina Sterby sier at hun aldri har brukt sprayen, men at den gjør at hun føler seg trygg.
Det avgjørende «Jimmie-øyeblikket»
De tjue pizzaeskene blir sakte tømt. 24 år gamle Allan Ndagijimark tar et av de siste stykkene med chili og kebab.
Foreldrene til Ndagijimark flyktet fra Rwanda året før han ble født. Han har vokst opp i Biskopsgården, en forstad til Göteborg, sammen med foreldrene og to søsken. Nå studerer han ved universitetet i Stockholm for å bli engelsklærer og har vært medlem av Ungsvenskarna siden september i fjor.
Mens han skraper vekk de grønne chiliene på pizzaen, forteller han at han er bekymret for at det finnes så mange innvandrere som ikke er integrert:
– Barn av foreldre som ikke snakker svensk, har det vanskeligere enn andre, sier han.
– Og når de ikke ser noen vei ut, søker de seg ofte mot gjengmiljøet, som kanskje gir dem en følelse av fellesskap og formål.
Ndagijimark forteller at han selv har sett det skje med venner i Göteborg, at noen av de han vokste opp med, har blitt ofre for skyting. Blant annet husker han en skyteepisode i en restaurant. Folk han pleide å spille fotball med, ble drept. Han forklarer at han selv gikk mot strømmen.
– Jeg gikk på fotball, jeg gikk i kirka, jeg tok studiene på alvor.
Ndagijimark opplever at mange unge SD-velgere, som ham selv, vil ha bedre integrasjon.
– Der er Sverigedemokraterna det eneste partiet som er helt klare, sier han og forteller – tydelig opprørt – at en tidligere kriminell som går i samme kirke som ham, har fortalt at barn ned til tolvårsalderen i dag lett kan skaffe seg narkotika i Sverige.
De anekdotiske opplevelsene som står så sterkt for Ungsvenskarna, har de gitt et navn: et «Jimmie-moment». Det avgjørende øyeblikket da de fant ut at de var sverigedemokrater – oppkalt etter partiets leder og frontfigur, den karismatiske Jimmie Åkesson.
Men anekdotene og den generelle fornemmelsen av utrygghet finnes ikke bare hos de sverigedemokratene vi møter på pizzakvelden. Ifølge Ungdomsbarometern svarer 54 prosent av menn mellom 15 og 24 år at samfunnsutviklingen er på vei i feil retning. 40 prosent av unge kvinner svarer det samme. Det de er særlig opptatt av, er «kriminalitet og utrygghet». Og Brottsförebyggande rådet, som ligger under det svenske justisdepartementet, la fram urovekkende tall i 2021.
En rapport viste at Sverige ligger på toppen av statistikken i Europa når det gjelder antallet som blir skutt: Det er 4 skuddrepte per million innbyggere i Sverige, mens gjennomsnittet i Europa er 1,6. Og mens antallet faller ellers i Europa, har det i Sverige steget siden årtusenskiftet. Tendensen, framgikk det i rapporten, henger tett sammen med utviklingen i de kriminelle miljøene i landets utsatte områder.
Den nye lederen
21 år gamle Emil Eneblad drømmer om å gjøre karriere i svensk politikk og rette på svikten som tiår med «ettergivende» svenske regjeringer etter at hans mening bærer ansvaret for. Han er leder for Ungsvenskarna, og selv om han synes mediene gjør en dårlig jobb, har han gått med på å la seg intervjue av Information.
– Danmark er et veldig spennende land, sier han nærmest som forklaring på hvorfor han stiller opp når de danske journalistene en tåkete morgen møter ham foran Riksdagen.
– Sverige kan lære veldig mye av dere.
Det duskregner, og den lyse trenchcoaten hans blafrer i vinden. Ved første øyekast er han ulastelig antrukket, med hvit skjorte, rutete blazer med silketørkle i lommen og svarte, spisse lakksko, men kommer man tett på, kan man se at skjorta er krøllete.
– Jeg har ikke fått ordnet håret heller, for jeg er tom for voks, unnskylder han og stikker en snus godt opp mot tannkjøttet.
Hvis man følger ham på Instagram, kan man se at han har vært på byen kvelden før. Med raske skritt viser han oss gjennom Riksdagen opp til kontoret sitt, der man blir møtt av en stor pappfigur av Jimmie Åkesson med solbriller. Emil Eneblad sier «god morron» til figuren, henger frakken på knaggen og geleider oss gjennom det underjordiske gangsystemet mot «Riksdagens beste kaffemaskin».
Han er relativt ny som leder og har sittet på posten siden september, da den tidligere lederen, Tobias Andersson, ble valgt inn i Riksdagen for moderpartiet. Fram til for kort tid siden var Eneblad heltidsstudent ved Uppsala Universitet, men hadde samtidig fulltidsjobb i ungdomspartiet. Nå har han en pause fra jusstudiene.
– Jeg har fortsatt massevis å gjøre, men jeg prøver å prioritere det som får meg til å slappe av, sier han.
For ham er det for eksempel en tur i skog og mark eller å gå på jakt «og sitte på en stein og glo i time etter time».
– Faktisk spiser jeg nesten bare kjøtt fra dyr jeg har skutt selv, sier han og trykker på kaffemaskinen.
Uansett hva vi passerer på veien til kontoret, har han en historie.
– Mange politikere har avsluttet karrieren i bunnen av denne rulletrappa, forteller han.
– Denne bysten forestiller Per Albin Hansson, som innførte begrepet folkhemmet, sier han og peker.
– Og her er yndlingsstedet mitt, sier han og slår ut med armene.
Vi står i en hall der stort sett alt inventar enten er i massivt tre eller hogget i grønnaktig stein fra Gotland. Langs panelene står det byster av svenske politikere. Ingen av dem er kvinner.
– Det er et enormt privilegium å få være her, sier han og lyder på en gang både storslått og ydmyk.
Eneblad vokste opp i en liten bygd i Södermanland i Sørøst-Sverige. Et sted med «mye trær og mye landbruk», ifølge ham selv. Og selv om han ikke har brukt nok timer i fjøset til å kunne hjelpe en kalv til verden, kan han kjøre traktor og skyte villsvin.
Et overfall i Eskilstuna
Det var i Södermanland Eneblad hadde sitt «Jimmie-moment», forteller han. Han var 16 år gammel og på filmkveld hos noen venner i den nærmeste byen, Eskilstuna. Etter hvert gikk de ut i kveldsmørket for å trekke litt luft, og her ble de angrepet av en gruppe maskerte unge menn. Eneblad husker at de sa at de ikke hadde rett til å stå der på gata og glo.
– Vi ville ikke ha noen konflikt, så vi sa: «Vi går nå, vi går nå», men gjengen fulgte etter oss, og da de bare var ti meter unna, rettet de en pistol mot meg og vennene mine. Jeg var livredd, forteller han.
Eneblad forteller at en av vennene hans ble trukket inn i en busk. De ydmyket ham, banket ham og truet ham med pistolen. Til slutt ble han ranet: De stakk av med mobiltelefon og en nesten tom røykpakke, forteller Eneblad.
– Vi gjemte oss i et skur til politiet kom, sier han.
Han det gikk verst ut over, ble rusmisbruker og endte med å ta livet av seg, sier Eneblad, som blir tydelig berørt av å gjenfortelle episoden. Rundt øynene får han små sammentrekninger, han knekker fingre og heller i seg tre glass vann, selv om han flere ganger understreker at det går bra. Til den svenske kanalen SVT omtalte han episoden som en øyeåpner.
– Det er en opplevelse som har formet meg, sier han og spytter ut snusen i snusboksen og erstatter den med en ny.
– Det fikk meg også til å ville ha hardere straffer og flere politifolk, og derfor meldte jeg meg inn i Sverigedemokraterna og bestemte meg for å studere juss.
Det nye ungdomspartiet
I dag er Emil Eneblad gjennom ungdomspartiet med på å formidle Sverigedemokraternas politiske linje blant de unge velgerne. Ifølge Pontus Mattsson, som er reporter for Sveriges Radio og har fulgt Sverigedemokraterna i mange år, er Ungsvenskarna helt på linje med moderpartiet i alle politiske spørsmål.
– Men slik har det ikke alltid vært, forteller han.
Sverigedemokraterna hadde tidligere en ungdomsavdeling som ble litt for ekstrem for Jimmie Åkessons smak. Blant annet hadde de noen styremedlemmer som flørtet med ekstreme partier i Europa, og derfor brøt moderpartiet forbindelsen. Avhoppere stiftet i 2018 det høyreradikale Alternativ för Sverige.
– Mens Sverigedemokraterna sier: «Vi må stanse immigrasjon», sier de at «Vi må starte deportering», sier Mattsson for å illustrere forskjellen på Sverigedemokraterna og Alternativ för Sverige.
Sverigedemokraterna bygget opp et nytt ungdomsparti, nemlig Ungsvenskarna.
På kontoret sitt i Riksdagen er Emil Eneblad i ferd med å gi sin forklaring på hvorfor unge svensker har beveget seg mot høyre. Han mener det er fordi de føler et enormt ansvar overfor familien sin.
– Folk undrer seg ofte over at unge svensker har blitt opptatt av bensinprisene når de ikke verken har biler eller hus. Men de unge ser hvordan prisøkningen påvirker foreldrene, sier han.
– Nå må jeg knytte et slips, sier han og får det plutselig travelt.
Om bare et par minutter må han møte Taiwans ambassadør i lunsjen siden Sverigedemokraterna som det eneste partiet i Riksdagen støtter Taiwans uavhengighet.
Eneblad stiller seg foran et vindu slik at han kan se speilbildet sitt mens han knyter slipset.
– Nå sitter det visst riktig, sier han og forsvinner ut av døra med et slips som sitter litt skeivt.
Ulike velgersegmenter
I en annen del av Stockholm, i en blokk i bydelen Kungsholmen, er Sara Aarnivara i det antirasistiske magasinet Expo. Hun skriver om høyreekstremismen i Sverige. Det har Expo gjort siden 1995.
Sara Aarnivara kommer inn i kantina med en bunke dokumenter. Hun har fram til årsskiftet jobbet med prosjektet Data för Demokrati, og i november 2021 sendte hun og kollegene ut rapporten «Kampen om värderingarna» – «Kampen om verdiene». På bakgrunn av en studie med 4000 respondenter kartla de svenskenes holdninger til spørsmål som immigrasjon, integrasjon, islam og rasisme.
Et av hovedpoengene i rapporten var at det finnes en betydelig pessimisme i befolkningen. Fire av ti svensker mener Sverige vil være et forferdelig land å leve i om fem år. Pessimismen er sterkest hos de som har «ekskluderende» holdninger overfor for eksempel innvandrere.
Aarnivara har også sett nærmere på Sverigedemokraternas velgere, helt siden valget i 2018. Blant kjernevelgerne var det mest lavutdannede menn, mange med rasistiske synspunkter, forteller hun og roter rundt i papirene sine. Den største gruppa, som ifølge Aarnivara utgjorde knapt halvparten av SD-velgerne, framsto som mer gjennomsnittlige svensker. Her var en mer lik fordeling av menn og kvinner. De var mindre rasistiske, men fortsatt veldig bekymret for kriminaliteten. Aarnivara framhever at denne velgergruppa trodde kriminaliteten hadde steget mye mer enn den faktisk har gjort, og de koplet utrygghet og kriminaliteten med immigrasjon.
Aarnivara peker også på en annen forklaring på at Sverigedemokraterna har blitt landets nest største parti: den såkalte flyktningkrisa i 2015. Hun kaller det et «bristepunkt» som forandret samtalen rundt integrasjonspolitikken i hele Europa.
– Tidligere betraktet mange svensker immigrasjon som noe positivt, noe som kunne hjelpe med demografiske utfordringer i samfunnet, sier hun.
Men det endret seg etter 2015, mener hun.
Den siste gruppa av Sverigedemokraternas velgere utgjorde 25 prosent av partiets støttespillere i 2018. Den besto først og fremst av yngre menn, og mange hadde god utdanning, høy inntekt og var egentlig godt fornøyd med livssituasjonen.
– Men de var mer konservative. Det var også en mer tydelig religiøs profil, sier Aarnivara.
«Neste stopp, Kabul»
I tillegg til utrygghet og misnøye peker Sara Aarnivara på en annen forklaring på Sverigedemokraternas suksess. Partiet har forsøkt å distansere seg fra ekstremisme og gitt uttrykk for en nulltoleranse overfor rasisme. Partiet har også kastet ut radikale medlemmer.
Men Aarnivara er fortsatt kritisk. Ord og handling er to ulike ting, sier hun.
– Det kommer stadig nye skandaler med partimedlemmer som uttaler seg rasistisk og ekstremt.
Journalist Pontus Mattson fra Sveriges Radio framhever særlig to saker fra 2022. En av dem handler om Rebecka Fallenkvist, som fram til i fjor var programleder for Sverigedemokraternas tv-kanal Riks. En video der hun reagerer på det gode valgresultatet, gikk viralt valgnatta. I videoen forsøker hun først å få intervjueren til å ta en slurk av sjampanjen hennes før hun snøvlende utbryter, mens hun strekker ut sin venstre arm: «Alltså, vilken jävla härlig stund alltså. Alltså, helg-seger. Det är en segerhelg för SD.»
Setningen er vanskelig å oversette, men «helg seger» høres ut som den svenske oversettelsen av det nazistiske slagordet «sieg heil». Om lag en måned etter episoden la Fallenkvist ut et bilde på Instagram der hun proklamerte at hun hadde gitt seg i kast med å lese Anne Franks dagbok. I oppslaget kaller hun Anne Frank for «kåtheten selv». Hun ble suspendert fra sin stilling, men fikk en ny i partiets økonomiavdeling.
Også den tidligere lederen for Ungsvenskarna, Tobias Andersson, har vært gjenstand for kontroverser. Under valgkampen i fjor tvitret han et bilde av et T-banetog dekorert med Sverigedemokraternas karakteristiske blå blomster. I meldingen skrev han: «Velkommen til toget hjem. Du har en enkeltbillett. Neste stopp, Kabul!»
Angrep mot hunder
Den siste av de store faktorene Ungdomsbarometern-analysen peker på som nøkkelen til å forstå Sverigedemokraternas suksess blant unge, er bruken av sosiale medier. For å lære mer om hvordan det henger sammen, ringer vi til Denice Westerberg, som Emil Eneblad har gitt oss nummeret til.
I tillegg til å være nestleder i Ungsvenskarna er hun nemlig programleder for youtubekanalen Riks, som Sverigedemokraterna opprettet i 2020. Kanalen har 99.700 abonnenter, og noen av de mest populære videoene har mellom 30.000 og 70.000 visninger. Denice Westerberg sto tidligere for direktesendinger og programmet «Morgongänget», der hun i 30–40 minutter snakker om det siste døgnets nyheter.
Den dagen vi møter henne, har hun i en video fortalt om angrep på hunder i det sørlige Sverige.
– Folk gjemmer glasskår og metallsplinter i kjøttboller og plasserer dem rundt i gatene der det går mange hunder, sier hun.
I tillegg ledet hun en livesending på Instagram sammen med en av de andre programlederne og hunden sin, Madicken. For å gjøre sendingene mer personlige, kan følgerne stille dem spørsmål. «Hvilken partileder ville du helst gå ut og drikke øl med», lød et av dagens spørsmål. Og Denice Westerberg svarte, ikke overraskende: Jimmie Åkesson. For selv om Riks kan se ut som et vanlig medium med appell til de unge, er det snakk om partipresse for Sverigedemokraterna.
Hva med Greta?
I kjelleren i Stockholm, der de unge Sverigedemokraterna er samlet, henger pizzadunsten fortsatt i lufta. Neste punkt på programmet er en kviss som lederen for lokallaget, Vladyslav Tumachou, har forberedt, med spørsmål om den svenske kongerekka. Men praten går fortsatt i rommet. Det blir snakk om Tiktok, Riks og gjengkrig.
– Hvorfor snakker dere ikke om klima?
– Det gjør vi noen ganger, sier Nickie Swetzén og ser over mot venninna Nina Sterby.
– Gjør vi ikke det?
Da Emil Eneblad fikk samme spørsmål, svarte han:
– Klimaendringene er viktige for de unge velgerne. Men debatten handler mer om energikrise og selvforsyning, sa han og understreket at partiets holdning er at fossilt drivstoff skal fases ut og erstattes av for eksempel kjernekraft.
– Men samtidig vil dere ha lavere bensinpriser?
– Ja, for de høye prisene på bensin påvirker folks økonomi veldig negativt akkurat nå, svarte Eneblad.
I kjelleren spør vi venninnene hva de synes om Greta Thunberg.
– Det vet jeg faktisk ikke. Jeg tenker ikke så mye på henne. Hun har vel blitt litt rabiat, sier Nina Sterby.
– Ja, sier Nickie Swetzén.
– Jeg har sett bildene fra Tyskland der tre politibetjenter sleper henne vekk fra en klimademonstrasjon. Politiet har nok bedre ting å ta seg til.