Da jeg leste overskriften på NRKs artikkel «Spionskipene», som mener å ha avslørt at det er russiske spioner i norsk farvann, ble jeg interessert.
Starten på artikkelen var lovende: «Radioen om bord på fiskefartøyet «Lira» er fra den kalde krigens dager. Med kyrillisk skrift er den merket med Б3-28.» Politiet hadde funnet radioen bak en låst dør sammen med en mann som hadde lyttet på den, hadde journalistene fått opplyst fra de «hemmelige tjenestene». Ikke nok med det: En lik radio ble funnet på søsterskipet «Ester» noen timer senere, og også der satt det en mann og lyttet.
En pensjonert britisk etterretningsoffiser hadde sett på bildene av radioen. Han sa at det var maritimt utstyr som kunne brukes både til å sende og motta samtaler og morsesignaler. PST forklarte hvordan spionasjen artet seg: De kan sende militære meldinger og motta meldinger og det gir militære muligheter.
Det var ingen flere detaljer i radiohistorien. Jeg lastet bildet av radioen opp i en søkemotor. Radioen var en militær HF/SSB-mottaker, R-160P, med frekvensområde 1,5-60MHz, designet på 60-tallet og produsert fram til 90-tallet. Det var ingen radiosender. Б3-28 er strømforsyningen og du kan kjøpe både den og radioen brukt. Radioamatørforeningen i Samara har et eksemplar utstilt på museet sitt der de også lister opp tekniske detaljer. Utstyret har åpenbart funnet veien ut fra militære overskuddslager og til bruktmarkedet og ser ut til å ha et godt rykte hos radioamatører i dag.
Det finnes mange legitime anvendelsesområder for en radiomottaker ombord på et havgående fartøy. Når PST mener at det at båtene har en HF-radiomottaker ombord gir grunn til å tro at båtene driver med spionasje, blir det veldig rart. Hvis det å sende og motta meldinger på kort- og mellombølgeradio i seg selv er mistenkelig, så blir det jo mistenkelig å snakke i telefon og å bruke e-post også.
I første episode av Brennpunkt-dokumentaren «Skyggekrigen» jakter journalistene på disse båtene. Om politiets oppdagelse av de to militærradioene sier journalistene at «å kalle det et gjennombrudd er vel en underdrivelse». Så hva var det de mente gjennombruddet besto i? Og hvorfor gjenga NRK-journalistene opplysningene fra PST og en pensjonert britisk etterretningsoffiser uten å gjøre et lite søk for å finne ut hva slags utstyr det var?
NRK-artikkelen viser bilder av seilingsruta til flere mistenkelige skip. Et av disse er et seismikkskip, Akademik Lazarev. Under bildet står det illevarslende: «Dette er sporene etter «Akademik Lazarev». Med utstyret de har kan de kartlegge bunnforhold som viser hvor fiber- og strømkabler, og olje- og gassrør går …»
Skipet, som var utstyrt med én seismisk kabel og to enstråle ekkolodd, hadde hatt oppdrag for et britisk firma for å utføre seismiske undersøkelser som var behørig registrert hos Oljedirektoratet. AIS-sporene i artikkelen lignet veldig på kartet hos direktoratet over de godkjente undersøkelsene.
Utstyret ombord på skipet er fullstendig uegnet til å kartlegge rør og kabler på havbunnen med. Hvis det skulle være hold i at skipet kartla rør og kabler, måtte skipet ha benyttet annet utstyr enn det som ble brukt i de seismiske undersøkelsene. Det ville vært oppsiktsvekkende.
Under en slik undersøkelse har oppdragsgiveren en representant ombord og norske myndigheter har en fiskerikyndig representant ombord. Hadde noen av disse observert noe mistenkelig? Har journalistene spurt dem?
Siste episode av «Skyggekrigen» handler om Nord Stream-sabotasjen. Kilden de benytter har funnet at et fartøy fra den russiske marinen som kan sette ut en miniubåt, «Sibirjakov», var i nærheten av det fremtidige eksplosjonsstedet for Nord Stream i tre timer den 14. juni 2022 og at et uidentifisert hydrografisk fartøy var til stede i tilsvarende område i tre timer uken før.
Dette er interessante opplysninger. Men det er litt rart at kilden kan si at et uidentifisert fartøy er et hydrografisk fartøy – fartøyet er jo ikke identifisert! Det kan jo kanskje ha kommet fram av radiokommunikasjonen han skal ha lyttet til. Hva kan det ha vært? Det fikk vi ikke vite – hvorfor ikke?
Enda rarere er det at selv om de i episoden har tatt inn påstanden til Seymour Hersh om at USA sto bak sprengingen av Nord Stream, så nevner de ikke Nato-øvelsen BALTOPS 22. Denne øvelsen foregikk fra 5.–17. juni i det aktuelle havområdet. Observasjonen av de mistenkelige russiske skipene ble gjort i samme tidsrom og farvann som BALTOPS-øvelsen. Så når både kilden, «James», og den maritime eksperten Sutton uttaler at det er vanskelig å finne en annen forklaring på at de russiske skipene befant seg i området, er det litt rart. Skipene kan da ha vært interesserte i Nato-øvelsen? Det er lite trolig at ikke både kildene og journalistene visste dette. Hvorfor blir ikke dette nevnt?
YLEs Jyri Hänninen sa i siste episoden av «Skyggekrigen»: «De beste løgnene inneholder et element av sannhet. Man tar noe som har hendt, og kombinerer det med løgner eller falske påstander. Når man blander det inn i en nyhetssak som virker troverdig, er det mye vanskeligere å se at det er løgn. Og slik sprer falske nyhetssaker seg. Det er halvsannheter innbakt i dem, men i virkeligheten er det propaganda. Det er en effektiv metode for å spre løgner.»
Radiomottakerne ombord på «Lyra» og «Ester» var produsert for det militære. Det er sant. Men det var ingen radiosender og det er vanskelig å se at det å ha en radiomottaker ombord på en fiskebåt er spionasje.
Akademik Lazarev gjorde en kartlegging i norske farvann. Det var sant. Men de hadde ingen mulighet til å kartlegge kabler og rør, slik de ble beskyldt for. Det hadde de ikke utstyr til.
Det er eiendommelig at de to russiske skipene som omtales i «Skyggekrigen» ble observert i det samme området som sprengingen av Nord Stream skjedde. Det er sant. Men det er feil at det er vanskelig å finne en mulig alternativ forklaring på at skipene befant seg der. BALTOPS foregikk samtidig.
Det er forbløffende likt Hänninens beskrivelse. Kildene som er benyttet i artikkelen, og som alle støtter opp om at AIS-funnene viser at det foregår spionasje, er PST, e-tjenesten, sjøkrigsskolen, marinetterretning og dansk etterretningstjeneste. Et litt lite balansert utvalg, vil jeg mene.
Militæranalytikeren Jeanette Settitzlev sa i siste episode: «Det er viktig å huske på at folk i disse nettverkene ikke nødvendigvis ser på seg selv som talerør … De kan ha opplevelsen av at de selv er kritisk og reflektert, har tilegnet seg den informasjonen som de nå distribuerer på forskjellig vis. Det sier noe om hvordan … propaganda også virker. Nettopp det at man ikke nødvendigvis behøver å fôre folk med … budskaper. Man kan få dem til å oppsøke det selv.»
Jeg har riktignok modifisert uttalelsen noe ved å fjerne ordene «for Kreml», «russisk» og «prokremlske» fra teksten.
Jeg venter nå i spenning på oppfølgeren fra NRK som skal sørge for at de er balanserte over tid, som det står i vedtektene. Eller var dette propaganda?