På den internasjonale dagen for pressefrihet i dag, er det planlagt markeringer til støtte for Julian Assange flere steder i verden. I Oslo arrangerer Norsk Pen visning av Assange-dokumentaren Ithaka og samtale med Wikileaks-grunnleggerens kone.
Assange har sittet fengslet i London i over fire år. Bakgrunnen er at USA har tiltalt ham, under amerikanske spionasjelover, for å ha mottatt og publisert lekkasjer om «krigen mot terror».
USA krever Assange utlevert, hvor han risikerer 175 års fengsel. I fjor vant USA fram i det foreløpig siste kapittelet av en langtrukken juridisk prosess i London.
– Sakene henger sammen
I september søkte Assange om å få anke. Han har fremdeles ikke fått svar. Det mener Wikileaks-redaktør Kristinn Hrafnsson er rystende.
– At en journalist holdes fengslet i fire år, er totalt usivilisert og uakseptabelt, sier han.
Australieren Assange er medlem av The International Federation of Journalists (IFJ), verdens største journalistorganisasjon for nasjonale journalistforbund.
Hrafnsson mener det løper en rød tråd fra USAs rettsforfølgelse av Assange, og Russlands fengsling av den amerikanske Wall Street Journal-journalisten Evan Gershkovich, som ble pågrepet i mars og siktet for spionasje. Han risikerer 20 års fengsel.
– Han er den første amerikanske journalisten Russland tiltaler for spionasje siden den kalde krigen. Hans skjebne er utvilsomt tett forbundet med Assange, sier Hrafnsson.
– Behandlingen av Assange gir Russland styrke til å forfølge deres dypt opprørende sak mot Gershkovich. De kan spørre Vesten «hvem er dere til å kritisere oss, når Assange sitter fengslet i London?».
At Assanges sak setter en farlig presedens og kan utnyttes, har Hrafnsson «advart mot lenge».
«Behandlingen av Assange gir Russland styrke til å forfølge deres opprørende sak mot Evan Gershkovich.»
— Kritstinn Hrafnsson, redaktør Wikileaks
– Saken mot Gershkovich er den første av mange som vil dukke opp i det grufulle kjølvannet av Assange-saken, tror han.
Standpunkt i viktig tid
Wikileaks-redaktøren påpeker at Russland og andre udemokratiske land allerede har brukt Assange-saken politisk, i offentlige utspill.
– Det samme har Kina, og presidenten av Aserbajdsjan, sier Hrafnsson, med henvisning til et intervju president Ilham Alijev gjorde med BBC i 2020.
Da Aserbajdsjans president ble presset på landets manglende pressefrihet, kontret han med å si at Assange-saken «reflekterer mediefriheten» i Storbritannia.
– Alt dette gjør meg redd for at dette vil spre seg. Vi må stoppe dette nå, sier Hrafnsson, som nok en gang ber Norge og Vesten reagere.
– Politiske ledere i Norge og andre allierte av USA må innover seg hva de vil stå for, når den politiske situasjonen i verden endrer seg fort. Nye poler dukker opp, der Kina og andre hevder seg. I en slik verden må vi i Vesten tenke over hvilke verdier vi vil kjempe for.