Homo politicus

Ansvar­s­pa­ra­dokset

Snarere enn å beskytte barnet mot en farlig verden, er hjelmen den voksnes forsøk på å beskytte seg selv.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

«Utdannere», skrev Hannah Arendt, «står i en relasjon til de unge som representanter for en verden de [som voksne] må ta ansvar for, selv om de selv ikke har frembrakt den, og selv om de, åpent eller i hemmelighet, skulle ønske at den var annerledes enn den er.» Hun legger til: «Enhver som nekter å påta seg et delansvar for verden, burde ikke ha barn og må ikke få anledning til å delta i utdanningen av dem.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Det trengs et oppgjør med statens naivitet ovenfor kommer­si­elle velferds­ak­tører

Mange ord er brukt i forbin­delse med kong Haralds død. Men hans sterkeste budskap er knapt blitt nevnt.

Ytterste høyre fosser fram til 44 prosent i et tysk del­stats­valg. Har venstre­sida noe å lære av det?