Poetisk praksis

Tre leikar

Finn Øglænd

1.
Eg blei fødd.
Eg byrja å leike med ein gong;
det var ingen å leike med, men eg leika.
Det var denne leiken:
Eg spring rundt med ville steg.
Eg stangar panna mot murar.
Eg hoppar frå steile stup.
Eg vil ting, liksom snigelen som snirklar rundt
etter regnet.
Liksom sitrontreet som blømer og gir oss sitroner.
Helst vil eg bare hoppe paradis:
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Nordisk råd

Solvej Balle nærmar seg siste stasjon i sitt enorme europeiske roman­pro­sjekt.

Kommentar

Det er kulturkrig i biblio­teket.

Intervju

Kunst og hverdag, minner og nåtid flyter sammen når Aasne Linnestå skriver om sin barndoms Rjukan.