Poetisk praksis

Tre leikar

1.
Eg blei fødd.
Eg byrja å leike med ein gong;
det var ingen å leike med, men eg leika.
Det var denne leiken:
Eg spring rundt med ville steg.
Eg stangar panna mot murar.
Eg hoppar frå steile stup.
Eg vil ting, liksom snigelen som snirklar rundt
etter regnet.
Liksom sitrontreet som blømer og gir oss sitroner.
Helst vil eg bare hoppe paradis:
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.