Poetisk praksis

Tre leikar

Finn Øglænd

1.
Eg blei fødd.
Eg byrja å leike med ein gong;
det var ingen å leike med, men eg leika.
Det var denne leiken:
Eg spring rundt med ville steg.
Eg stangar panna mot murar.
Eg hoppar frå steile stup.
Eg vil ting, liksom snigelen som snirklar rundt
etter regnet.
Liksom sitrontreet som blømer og gir oss sitroner.
Helst vil eg bare hoppe paradis:
1-2-3-4-5-6-7-8-9-10.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

Etter å ha reist kloden rundt i bøkene sine har Morten A. Strøksnes vendt hjem til verdens­po­li­tikken i Sør-Varanger.

Nordisk råd

Korleis språket ser ut, og kva det er i stand til å gjere, er to ulike ting.

Kommentar

BLA tar tida på pulsen – også når avisa er forsinket.