T. Dohrnii 13. jan.
Hyggelig Plutselig bare skjer det, som lyn fra klar himmel: En hel gjeng står sammen og prater og ler. Først var vi bare to, men så kom flere til, og nå står vi her og har det hyggelig. I sånne hyggelige situasjoner tenker jeg alltid på hvordan vi ser ut utenfra, og da blir jeg bevisst på situasjonen. Her står vi, tenker jeg. Da kan jeg plutselig bli usikker på hva jeg skal si, og gå fra å være en vanlig, hyggelig fyr, til å si og gjøre rare ting. Jeg er ikke så glad i pizza, jeg, kan jeg for eksempel si, selv om det ikke stemmer i det hele tatt.
Det samme kan skje når jeg er i en fortrolig samtale med noen på tomannshånd.