Jordbruksoppgjør 26. apr.
Ingen demonstrerte mot å investere kapital I Med andre ord-teksten «Kven er den norske bonden?» skriver Eirik Magnus Fuglestad, forsker ved stiftelsen Ruralis, at vi må snakke mer om klassestrukturen i jordbruket. Han mener jordbruket kan deles inn i tre: familiebonden, entreprenøren og kapitalisten, og at denne inndelingen han har kommet opp med kan fortelle oss noe om bondeopprøret både i Europa og her hjemme.
Fuglestad er bekymret for at om dagens utvikling fortsetter vil vi ende opp med noen hundre norske gårdsbruk som hvileløst jager profitt, natur og arbeidskraft over hele verden, og som flytter videre så fort arbeidskrafta og jorda er utarmet. I stedet vil Ruralis-forskeren reversere trenden mot mer kapital og marked, slik at bønder kan skaffe seg gode liv for seg selv og familien, og dernest brødfø befolkningen.
Jeg snakker ikke på vegne av bøndene som sto utafor Stortinget og demonstrerte 18. april, men et av de viktigste kravene var avkastning på investert kapital. Som de gode kapitalistene de er ønsker de at kapitalen de investerer i gårdsdrifta skal ha avkastning på linje med andre investeringer de kunne ha gjort. Det var ingen som demonstrerte mot å investere kapital i gårdsdrifta.
Bøndene som brukte de to første månedene på å protestere mot landbrukspolitikken i Europa protesterte mot ensidige reguleringer, klimaavgifter og stadig skjerpede miljøkrav, som gjør at deres investerte kapital ikke får avkastning.
Øystein Heggdal 