Det er så mange interessante forfatterskap man aldri får gitt seg i kast med, og Louise Erdrichs kunne for min del ha blitt et av dem, selv om hun har ligget og duppet et sted i bevisstheten lenge. Første gang jeg merket meg navnet, var i et intervju med Philip Roth, der han fortalte at han nettopp hadde lest en glimrende roman, «The Round House» (2012), av Erdrich. Det viste seg at boka hadde vunnet The National Book Award samme uke. Jeg tenkte jeg skulle lese den, men glemte det fort. Per Petterson skrev så i «Mitt Abruzzo» fra 2021 om den gangen han møtte Erdrich og ble «så starstruck at [han] først ikke greide si noe», og samme år fikk hun Pulitzerprisen for «The Night Watchman», som jeg umiddelbart gikk til anskaffelse av. Dessverre havnet den raskt langt nede i en av mange stablene med uleste bøker på kontoret.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
