– Storbritannia må stå imot dette forsøket fra Trump-administrasjonen!
Det historiske videoklippet der sju politimenn bærer en hvitskjegget Julian Assange ut av Ecuadors ambassade i London, er nå blitt fire år gammelt. Under arrestasjonen 11. april 2019 ropte en tydelig preget Assange ut mot straffeforfølgelsen av ham – før han ble kjørt til det beryktede høysikkerhetsfengselet Belmarsh Prison.
Der han har blitt siden. USA har skiftet president, men de 18 tiltalepunktene mot ham, som sikter ham for brudd på amerikanske spionasjelover, opprettholdes. Det samme gjør kravet om at Storbritannia må utlevere Assange.
I USA risikerer Wikileaks-grunnleggeren opp til 175 års fengsel for å ha mottatt og publisert lekkasjer fra varsleren Chelsea Manning. Manning-materialet, som også ble publisert i store, internasjonale medier, blottla USAs framferd i Irak og Afghanistan, på Guantánamo og flere steder ellers i verden.
I fjor sommer vant USA fram med en anke i den pågående utleveringssaken. Assange sendte deretter en forespørsel om å anke avgjørelsen. Over et halvt år har gått, men forespørselen er fremdeles ikke besvart.
Ikke tid til ett minutt
Flere ledende mediehus, presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner, menneskerettsgrupper og FN-aktører ber om at USA dropper tiltalen og at Storbritannia løslater Assange – både for å ivareta hans helse, og for å verne presse-, informasjons- og ytringsfrihetene.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) har ikke ønsket å la seg intervjue av Klassekampen om dette, eller svare på noen av de skriftlige spørsmålene som ble sendt til Utenriksdepartementet (UD) på forespørsel.
Intervjuforespørselen ble sendt 23. mars, og Klassekampen understreket deretter gjentatte ganger at all kontakt – om det så var snakk om kun ett minutt – var ønskelig. Etter åtte dager konkluderte UD med at Huitfeldt ikke kunne svare, grunnet en hektisk timeplan.
«Det er for dårlig av en utenriksminister.»
— Sofie Marhaug, Rødt
Klassekampen har ikke fått svar på spørsmål om hvorvidt Huitfeldt vil la seg intervjue om Assange-saken i framtida.
– Doble standarder
Det eneste Huitfeldt vil si om Assange, ifølge UDs pressekontakt, er at «vi forventer at både Storbritannia og USA overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i denne saken».
– Og det er jo akkurat det vi vet at de ikke gjør i tilfellet Assange, sier Rødt-politiker Sofie Marhaug.
Marhaug er leder av støttegruppa for Assange på Stortinget, og viser til de mange aktørene som i løpet av disse fire årene har slått alarm om saken mot Assange. Hun mener det er «forstemmende» at Huitfeldt ikke vil la seg intervjue om saken.
– Det er for dårlig av en utenriksminister, mener Marhaug.
I 2021 stilte Rødt-leder Bjørnar Moxnes Huitfeldt spørsmål om Assange-saken. «Det er ikke naturlig for meg å kommentere uavhengige rettslige prosesser i Storbritannia», svarte hun da fra Stortingets talerstol.
Ett av spørsmålene Klassekampen sendte til utenriksministeren før påske, handler om dette. For i saken om arrestasjonen av den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, har Huitfeldt vært svært tydelig: «Vi ber om Navalnyjs umiddelbare og ubetingede løslatelse», tvitret hun 22. mars i fjor. Klassekampen har ikke fått svar på spørsmålet «Hvorfor tar du standpunkt i Navalnyjs tilfelle, men ikke i Assanges?».
Marhaug mener dette viser at Norge opererer med «en dobbel standard overfor våre egne allierte», og at motvilligheten til å engasjere seg i Assange-saken «svekker utenriksministerens og Norges troverdighet» i Navalnyj-saken, «som jo er en viktig sak», ifølge henne.
– Jeg tror det er viktigere enn noensinne å ha de samme standardene for oss selv som for andre. For denne typen utenrikspolitikk bygger jo bare opp under Vladimir Putins narrativ og trolling av Vesten. Medisinen mot det er å være prinsipiell, sier Marhaug.
DETTE MENER PARTIENE
Kirsti Bergstø, SV:
1. Ja. Tiltalen mot Assange undergraver presse- og ytringsfriheten internasjonalt og bør frafalles. Jeg stiller meg bak kritikken fra Reportere uten grenser og Amnesty International.
2. Ja, Norge bør ta opp saken med USA. Når våre allierte undergraver presse- og ytringsfriheten, bør de få høre det.
Lan Marie Berg, MDG:
1. Assange avslørte grove krigsforbrytelser begått av USA i Irak. USAs forfølgelse av varslere som avslører statlige overgrep, mener jeg Norge må ta sterk avstand fra. Statlige dokumenter har vern, men ytringsfriheten står sterkere.
2. Norge må protestere mot overgrepene mot Assange og kreve ham løslatt. Det liberale demokratiet trenger at varslere tør å stå fram, særlig om statlige overgrep. Det handler om tillitt og troverdighet til at vestlige land er reelle forsvarere av frihet og rettferdighet, også når det gjør vondt for dem selv.
Guri Melby, Venstre:
1. Ja. Ytrings- og pressefriheten må veie tungt. Jeg synes ikke nødvendigvis det var riktig å publisere det store antallet dokumenter i sin helhet på nett, men jeg er skeptisk til en straffeforfølgelse som kan underminere grunnleggende rettigheter. Det er jo humanitære hensyn i spill her også.
2. Jeg forventer at norske myndigheter engasjerer seg i saker hvor ytringsfrihet, pressefrihet og andre grunnleggende rettigheter er i spill – også i land som er våre allierte.
Bjørnar Moxnes, Rødt:
1. Assange må løslates, og de ansvarlige for krigsforbrytelsene må straffes. At USA går utover sine egne grenser og straffer lovlig journalistisk virksomhet i Europa, er en trussel mot ytringsfriheten og setter en farlig presedens for andre autoritære stormakter.
2. Rødt har flere ganger bedt regjeringen si klart fra til USA og Storbritannia om at tiltalen må droppes og Assange løslates. Det framstår som hykleri når regjeringa snakker om ytringsfrihet i verden, og samtidig gir stilltiende samtykke til at vår nærmeste allierte mishandler og fengsler Assange.
Marit Arnstad, Senterpartiet:
1. Sp støtter ikke et krav om at tiltale droppes og at Assange løslates. Vi synes ikke at norske myndigheter skal ta til orde for å gripe inn i en uavhengig rettsprosess i Storbritannia og USA. Vi forventer sjølsagt at de overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
2. Norske myndigheter må betone at ytringsfrihet er en menneskerett i et demokrati og at journalister omfattes av dette. Det er opp til det enkelte lands rettsvesen å avgjøre om staten overholder menneskerettighetene.
Christian Tybring-Gjedde, Frp:
1. Frp er tradisjonelt forsiktig med å blande seg inn i andre lands interne juridiske forhold. I hvilken grad Assange er ytringsfrihetens fremste forkjemper, eller en kriminell hacker som har stjålet og lekket hemmelig informasjon, er opp til juridiske systemet i USA å avgjøre.
2. Jeg ser det ikke slik at Norge har en naturlig rolle i denne saken.
Olaug Bollestad, KrF:
1. Det er en krevende sak som reiser flere prinsipielle spørsmål rundt ytringsfrihet. Likevel mener vi det kan være riktig å respektere den britiske domstolens vurderinger. Vi forutsetter at både Storbritannia og USA behandler saken i tråd med menneskerettighetene.
2. Vi forutsetter at norske myndigheter har tydelig og konstruktiv dialog med både USA og Storbritannia også i denne saken.
Eva Kristin Hansen, Ap:
Dette er en veldig krevende sak. På den ene sida har Julian Assange bidratt til å avdekke svært alvorlig og ulovlig maktmisbruk i land som Afghanistan og Irak. På den andre sida kan offentliggjøringen av hemmeligstemplede dokumenter ha satt menneskeliv i fare. Vi har en klar forventning om at både Storbritannia og USA overholder sine forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter i denne saken. Og så lenge det er tilfelle, er det ikke naturlig at norske myndigheter engasjerer seg.
Hårek Elvenes, Høyre:
Høyre har hele tida hatt en tydelig forventning om at de menneskerettighetsforpliktelsene USA og Storbritannia har, overholdes også overfor Assange. Når det er lagt til grunn, har det ikke vært – og det er ikke – naturlig med et direkte engasjement fra norske myndigheter. Saken reiser åpenbart flere komplekse problemstillinger. Det er avdekket alvorlige overgrep i internasjonale operasjoner, noe som er viktig. Men det er også avsløringer som kan ha satt liv i fare.