Tusten 5. okt.
Ballade om Bybanen Jeg vil synge om en sorg,
om en by med fisketorg,
som for evig haver knust mitt unge hjerte.
Ja, med tårer her jeg står,
mens min harpe langsomt slår,
for det letter å få trøkke ut sin smerte.
Det var en aften da jeg gikk
ut til Sandviken med trikk.
Også den gang gikk den ikke over Bryggen.
For kommunen hadde ei
klart å bestemme seg.
Men den historien bliver stående i skyggen.
For i nåtiden der sto
En bli pike lil og lo
Hun hadde kort lugg og hun het Christine Meyer.
Og en bybanetrasé
skulle byen nå få se
Men det viste seg de var på ville veier.
For selv om vedtaket var gjort,
Sa fikk Meyer nokså fort,
Et behov får å blidgjøre Trond Tystad.
Og den planen alle så,
At hun lovte til NRK,
Var over natten blitt til dopapir, den slya.
Falskelig har byen fått,
En baneplan så flott.
Nå skal bybanen til Åsane i fjellet.
Og til jubelbrus og kos,
Står Bryggen dekket av eksos,
I en vanstyrt by der ingenting får gjelde.
Først bestemte jeg meg til å dø,
til å gå i dyben sjø
men etterpå bestemte jeg meg til å la det være.
Å du fagre, falske by!
Mon vi treffes mer på ny?
Men bybanen, den tar jeg aldri mere!.