Det er enkelt å si at vi ikke kan ha «evig vekst på en klode med begrensede ressurser». Hvis man søker i de norske avisarkivene for de siste årene har faktisk så mange ulike mennesker skrevet akkurat dette eller varianter av det, at det ikke er godt å vite om man skal sitere besteforeldrenes klimaaksjon, BI-professor Jørgen Randers, forskere fra NMBU eller lokalpolitikere fra Rødt. Jeg har sikkert sagt det selv også, og det er jo en slående logikk i motsetningen mellom én fysisk størrelse som vokser og vokser, økonomien, men som har tilholdssted på og er avhengig av en annen fysisk størrelse som ikke kan ekspandere i det hele tatt, nemlig jordkloden.
Vekstkritikken har kjørt seg fast i opposisjon mot en dårlig metafor.