Arkeologenes forhold til vikingtiden er hva jeg vil kalle et klassisk «double bind»-relasjon av motstridende budskap. Få er uenige i at vikingtiden bærer med seg mye grumsete bagasje. Vikinger bedrev vold og plyndring av hjelpeløse ofre, de var machomenn som utgjorde en bitte liten minoritet i samfunnet. Men i stedet for å skamme seg over dette, har dette blitt del av den nasjonale arven. Norge som kjempers fedreland kunne være stolt over disse voldsmennene, og brukte dem i oppbyggingen av sin nasjonale identitet. Dette var de eventyrlystne menn som erobret verden (selv om Leiv Eiriksson var islending).
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
