DebattOppdrett

Lakseskatt for miljøet – et forslag

SJÅ LAKSEN: Representanter fra oppdrettsnæringen argumenterte mot grunnrenteskatt ved å si at det forhindret bærekraftig omstilling. Regjeringen bør avsette en fast del av avkastningen fra grunnrenteskatten til et forsknings- og omstillingsfond for bærekraftig havbruk, skriver forfatteren. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØNSJÅ LAKSEN: Representanter fra oppdrettsnæringen argumenterte mot grunnrenteskatt ved å si at det forhindret bærekraftig omstilling. Regjeringen bør avsette en fast del av avkastningen fra grunnrenteskatten til et forsknings- og omstillingsfond for bærekraftig havbruk, skriver forfatteren. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Veterinærinstituttet la nylig fram rapporten om fiskehelse i norsk oppdrett. Totalt døde 93 millioner laks og nesten 6 millioner regnbueørret i 2022. Det er 25 prosent av all fisken i norske merder. Dette har gitt fornyet kraft til kravet om en tydeligere regulering av næringen gjennom en utvidelse av trafikklysmodellen. I dag er det kun forekomst av lakselus som kan utløse krav om å ta ned produksjonen, ikke for eksempel dødelighet eller lokale utslipp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.