Dagboka

Borgarkrig

Då eg vakna i går, stod det «– Det kan bli borgarkrig» på framsida av VG. Det var det brutale drapet på konservative Charlie Kirk som var bakgrunnen. Og dette har vi jo høyrt før. Det er vel noko folk seier for å syne kor sjokkerte dei er over det amerikanske samfunnet. Men eg skjønar det ikkje. Kven skal krige i denne borgarkrigen? Korleis skal den utspele seg? Ja, det finst mange våpen i USA, men det er ikkje nok til å gje grobotn for ein borgarkrig.

Aleksander Åsnes

Bortkasta penger?

Blant valgets store tapere finner vi Øystein Stray Spetalen, Christen Sveaas og andre milliardærer som har pøst millioner over borgerlige partier og aksjoner i et forsøk på å få kuttet egen formuesskatt. Hadde det lyktes, ville avkastningen på investeringene vært stor. I stedet må de nå anses som tap. En trøst for rikingene som angivelig er så opptatt av å skape arbeidsplasser, er at millionene de har pøst inn i valgkampen kan ha bidratt til å skape noen. Kanskje har de gitt partiene mulighet til å ansette flere til å produsere innhold til sosiale medier, kanskje har Meta måttet utvide staben for å holde oversikt over all sponset politisk reklame. Annonser på nett og papir i redaktørstyrte medier har muligens bidratt til å bremse nedbemanning. Ikke minst har pengegavene bidratt til å øke etterspørselen etter ballonger og drops, men hva dette har å si for norske arbeidsplasser er uklart.

Ida Søraunet Wangberg

Gutta

Hvordan skal vi møte det faktum at flere unge gutter lener seg mot populistiske høyre? I et av verdens mest likestilte land øker den politiske forskjellen mellom unge gutter og kvinner. Mens unge kvinner fortsatt er opptatt av miljø og klima, mener flere unge menn at likestillingen har gått for langt, og de er mindre opptatt av klimakrisa enn for bare fire år siden. I min vennegjeng diskuterer vi for tida hvordan vi skal møte det faktum at flere unge menn er mer konservative og har til tider skremmende holdninger. Jeg mener vi skal møte dem med saklighet, fakta og inkludering framfor å kansellere dem. Altfor ofte hører jeg venner fortelle at de har mistet kontakt med noen i sin omgangskrets fordi de var rasister eller hadde andre omstridte holdninger. Vi velger å snu ryggen til dem og gjør narr av dem for å være dumme eller incels. Jeg tror det er lett å velge den taktikken. Likevel frykter jeg et samfunn hvor vi unngår mennesker som provoserer oss, som kun fører til at de finner et annet fellesskap som er mørkere enn holdningene de allerede har. Men hvem er jeg til å prate.

Lara Rashid