Kronikk

Middel­ald­rende gammel kvinne, hva nå?

Er vi virkelig fortsatt der at vi skal reduseres til sinnarynker og grevinneheng?

SCENE FRA ET KVINNELIV: Johanne Sundby ledet i 1999 et utvalg som presenterte NOU om kvinnehelse, og er her fotografert i den anledning med hundene Vagra (på fanget) og Chigga. Foto: Janne Møller-Hansen, VG/NTB ScanpixSCENE FRA ET KVINNELIV: Johanne Sundby ledet i 1999 et utvalg som presenterte NOU om kvinnehelse, og er her fotografert i den anledning med hundene Vagra (på fanget) og Chigga. Foto: Janne Møller-Hansen, VG/NTB Scanpix

Jeg er en voksen kvinne på over 70 år. Jeg har lest ytringene fra en av de yngre – de kaller seg middelaldrende – bekymrede medsøstre med nysgjerrighet (Klassekampen 23. mars). Jeg vet fremdeles ikke hvordan jeg skal lese dette. Jeg tenker at Sandra Lillebø skjems over at hun har et ambivalent forhold til den kvinneforakten hun skriver om. Jeg er vel en av dem som burde rammes av forakten. Jeg er gammel, men jeg danser enda.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Uviljen mot opplysning

Fri ferdsel på havet er det aller viktigste felles­godet i vår vante verdens­orden. Nå kan vi ikke lenger ta det for gitt.

Hvorfor er det akkurat tatovørene som gir orna­men­tene nytt liv i den norske arkt­itek­turen?