Kringla heimsinsAntikken

De krigerske kvinnene

Var det antikkens forfattere, eller deres senere oversettere, som strevde mest med ideen om kvinner på slagmarken?

MANDIG DRONNING: I den klassiske litteraturen fra Hellas agerer dronninger gjerne på samme måte som konger. Her «Tomyris’ hevn» (1620) av Michiel van Coxcie, der Tomyris dynker det avkappede hodet til Kyros i blod. Foto: World History EncyclopediaMANDIG DRONNING: I den klassiske litteraturen fra Hellas agerer dronninger gjerne på samme måte som konger. Her «Tomyris’ hevn» (1620) av Michiel van Coxcie, der Tomyris dynker det avkappede hodet til Kyros i blod. Foto: World History Encyclopedia

Krigen er alle tings far og alle menneskers konge,» skrev den greske filosofen Heraklit rundt år 500 f.v.t. Ifølge ham var det krigen som skapte verdens og samfunnets orden: «den lar noen være guder, andre mennesker, noen gjør den til slaver, andre til fri». Med denne farsmetaforen kjønner han også krigen og lar det ikke være tvil om at den tilhører mennenes domene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Tretti nye linjer fra den greske filosofen Empedokles utgjør en aldri så liten revolusjon.

Empedokles’ bisarre utvik­lingslære vekket gjenklang hos Platon.

Føydal­sam­funnet var verken en historisk blindvei eller så mørkt som sitt rykte. Her ble spirene til den moderne staten sådd.