Kringla heimsinsAntikken

De krigerske kvinnene

Var det antikkens forfattere, eller deres senere oversettere, som strevde mest med ideen om kvinner på slagmarken?

MANDIG DRONNING: I den klassiske litteraturen fra Hellas agerer dronninger gjerne på samme måte som konger. Her «Tomyris’ hevn» (1620) av Michiel van Coxcie, der Tomyris dynker det avkappede hodet til Kyros i blod. Foto: World History EncyclopediaMANDIG DRONNING: I den klassiske litteraturen fra Hellas agerer dronninger gjerne på samme måte som konger. Her «Tomyris’ hevn» (1620) av Michiel van Coxcie, der Tomyris dynker det avkappede hodet til Kyros i blod. Foto: World History Encyclopedia

Krigen er alle tings far og alle menneskers konge,» skrev den greske filosofen Heraklit rundt år 500 f.v.t. Ifølge ham var det krigen som skapte verdens og samfunnets orden: «den lar noen være guder, andre mennesker, noen gjør den til slaver, andre til fri». Med denne farsmetaforen kjønner han også krigen og lar det ikke være tvil om at den tilhører mennenes domene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Etter opprøret mot East India Company i 1857 tok Storbri­tannia kontroll over India. Tjue år senere blei dronning Victoria utropt til keiserinne.

Hvordan endte verdens mest berømte diamant i London?

Åsta var mer enn Olav den helliges mor: Hun var stolt, mektig og ambisiøs.