Kringla heimsinsAntikken

De krigerske kvinnene

Var det antikkens forfattere, eller deres senere oversettere, som strevde mest med ideen om kvinner på slagmarken?

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo)
MANDIG DRONNING: I den klassiske litteraturen fra Hellas agerer dronninger gjerne på samme måte som konger. Her «Tomyris’ hevn» (1620) av Michiel van Coxcie, der Tomyris dynker det avkappede hodet til Kyros i blod. Foto: World History EncyclopediaMANDIG DRONNING: I den klassiske litteraturen fra Hellas agerer dronninger gjerne på samme måte som konger. Her «Tomyris’ hevn» (1620) av Michiel van Coxcie, der Tomyris dynker det avkappede hodet til Kyros i blod. Foto: World History Encyclopedia

Krigen er alle tings far og alle menneskers konge,» skrev den greske filosofen Heraklit rundt år 500 f.v.t. Ifølge ham var det krigen som skapte verdens og samfunnets orden: «den lar noen være guder, andre mennesker, noen gjør den til slaver, andre til fri». Med denne farsmetaforen kjønner han også krigen og lar det ikke være tvil om at den tilhører mennenes domene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Christine Amadou

Den skandi­na­viske interessen for Bysants er for mer enn bare kongene som dro dit og væringene.

Christine Amadou

Rikstep­pe­nes motiver avslører mangt om norsk selvfor­stå­else gjennom tidene.

Thomas Reinertsen Berg

Caroline Herschel oppdaget hele åtte kometer – og ble den første kvinnelige forskeren med statlig lønn.