Anmeldelse

Våre mørkeste sider

«Hvis dette er et menneske» minner oss på hvor lite menneskelige menneskene kan være.

Monolog: Øystein Røgers formidling overbeviser om at teatret er et godt sted for å formidle Primo Levis fortelling. Foto: Erika HebbertMonolog: Øystein Røgers formidling overbeviser om at teatret er et godt sted for å formidle Primo Levis fortelling. Foto: Erika Hebbert

Hvis dette er et menneske

Nationaltheatret, Torshovteatret

Av Primo Levi

Regi: Alan Lucien Øien

Med: Øystein Røger

Primo Levi ble tatt til fange av italienske fascister i desember 1943, og etter å ha innrømt at han var jøde, ble han sendt med tog til Auschwitz. I «Hvis dette er et menneske» (1947) skildret han oppholdet sitt i leiren. Mens jeg leser den poetisk avdempede boka, tenker jeg at språket blir som en hinne mellom meg og traumet – det er som om kunsten aldri kan gi et helt sannferdig bilde av desperasjonen, sulten og utmattelsen som boken er et vitnesbyrd om. Den samme tanken slår meg under premieren på Torshovteatret. Det er lørdag kveld, det klirrer i vinglass, og det er noe ved underholdningens natur som oppleves frastøtende i møte med et verk om holocaust. Men hvis vi skal kunne ta innover oss det personlige og sivilisatoriske traumet som jødeforfølgelsen var, kommer vi ikke utenom kunstens nødvendige hinne. Det tar denne oppsetningen hensyn til.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Mer fra Klassekampen

Fagbevegelsen

Jørn Eggum vil bruke den norske modellen som bolverk mot ytre høyre.

1300-tallet

Ibn Battuta reiste mange ganger lenger enn Marco Polo. Hva var det som gjorde hans impo­ne­rende livs­gjer­ning mulig?

Kronikk

Lakse­opp­dret­tere i Finnmark kan tjene seg søkkrike på å ødelegge natur og fortrenge lokalt næringsliv.