Kringla heimsinsArkeologi

Skogsbønder på Østlandet?

Nye arkeologiske funn tilsier at vi må tenke nytt om det tidligste jordbruket i Norge.

Anette Sand-Eriksen (Doktorgradsstipendiat, Kulturhistorisk museum, UiO)
BOFASTE: Menneskene som bodde på Østlandet under siste del av yngre steinalder og eldre bronsealder (1700-1100 f.v.t.) var overraskende bofaste, skriver Anette Sand-Eriksen. Det er ikke utenkelig at bronsealdergården så ut som den på bildet: En enkel gård liggende i en tett skog. Illustrasjon: Ragnar BørsheimBOFASTE: Menneskene som bodde på Østlandet under siste del av yngre steinalder og eldre bronsealder (1700-1100 f.v.t.) var overraskende bofaste, skriver Anette Sand-Eriksen. Det er ikke utenkelig at bronsealdergården så ut som den på bildet: En enkel gård liggende i en tett skog. Illustrasjon: Ragnar Børsheim

Dyrking av planter og husdyrhold oppsto i Mesopotamia i dagens Midtøsten for omtrent 12.000 år siden. Fra denne fruktbare halvmånen spredde jordbruket og ‘den neolittiske pakken’ (se notis til venstre) seg vestover og nordover med en anslått fart på én kilometer per år. Spredningen av jordbruket har dannet grobunn for langvarige debatter innenfor arkeologien – også i Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Thomas Reinertsen Berg

Astronomen Maria Mitchell fikk ikke noe hjelp med å komme seg til den store solfor­mør­kelsen i 1878.

Marianne Vedeler

I de siste tiårene har moderne arkeo­logisk forskning, natur­vi­tenskap og historisk teori full­sten­dig endret synet på viking­tiden.

Christine Amadou

Tretti nye linjer fra den greske filosofen Empedokles utgjør en aldri så liten revolusjon.